Show simple item record

dc.contributor.advisorGjermo, Christine
dc.contributor.advisorSkjeggedal, Terje
dc.contributor.authorLund-Johansen, Helene Brokstad
dc.date.accessioned2020-05-18T09:39:27Z
dc.date.available2020-05-18T09:39:27Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2654751
dc.description.abstractUrbanisering, fortetting og klimautfordringer vil påvirke livene våre i stor grad fremover. Hvordan vi velger å forme byene særlig med hensyn til grønnstruktur har mye å si for menneskers livskvalitet og om naturmangfoldet vil klare å leve i byen. I denne masteroppgaven har jeg vurdert om Oslo kommunes planer for grønnstruktur i Hovinbyen er tilfredsstillende, for mennesker og naturmangfold for å oppnå et bærekraftig og levbart bymiljø. Planene blir vurdert ved hjelp av prinsipper fra flere ulike Norske veiledere som brukes i planlegging av grønnstruktur. Utviklingen av Hovinbyen er i gang og oppgaven studerer om de foreliggende planene og den faktiske utviklingen samsvarer. Oppgaven vurderer også om prinsippene som veilederne beskriver er med på å bevare og fremme grønnstruktur for mennesker og naturmangfold, og hvor enkelt det er å bruke disse verktøyene i planlegging. Oppgavens metodiske tilnærming er et kvalitativt casestudie. Funnene bygger på eksisterende teori, empiri, dokumentanalyse og intervju. Ved hjelp av kartanalyser studerer og vurderer jeg de planlagte grøntarealene. Resultatet av analysene avdekket at grøntområdene planlegges til å bli små, avlange og kantete, og den faktiske utviklingen samsvarer kun delvis med det som er planlagt. Planene for Hovinbyen legger opp til en utvikling som er tettbygd, med innslag av grønt og flere urbane kvaliteter. Grønnstruktur er mye omtalt i de retningsgivende planene, men når det kommer til å avsette areal vil jeg hevde at kommunen setter av for lite. Kommunen viser tydelig ambisjoner for en finmasket bystruktur, men grøntarealene er små og menneskene mange. Planene viser også at kommunen planlegger for klimautfordringer og flerfunksjonelle grøntområder gjennom nøye beskrivelser av bærekraftig overvannshåndtering. Prosjektene om å åpne bekker som ligger i rør, viser tydelig at vannet skal brukes som en ressurs og for å gi byen den blågrønne karakteren Oslo en gang hadde. Videre fant jeg ut at det ikke bare er én veileder som kan sørge for at hensynet til både naturmangfold og mennesker blir ivaretatt. En oppfyllelse av flere av prinsippene vil sørge for at utviklingen gir mer bærekraftig og levbart miljø for natur og mennesker. Men det mangler utfyllende og konkrete prinsipper som ivaretar naturmangfold og som kan brukes av flere fagmiljøer. Med bakgrunn i denne masteroppgaven argumenterer jeg for at det burde planlegges for flere store grøntområder og et større sammenhengende park- og grøntanlegg i Hovinbyen.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNTNUen_US
dc.titleBlir Hovinbyen grønn nok? - Vurdering av grønnstrukturen i Hovinbyenen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.description.localcodeMasteroppgaven vil etter forfatterens ønske ikke bli åpen tilgjengelig.en_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record