Jevnaldringsavvisninger og empati i barns lek og samspill. En hermeneutisk-fenomenologisk studie

Abstract

Studiens overordnede hensikt har vært å bidra med kunnskap om hvordan jevnaldringsavvisninger og utestenging fra lek i barnehagen oppleves, og hvordan barn forstår empati, som et kunnskapsbidrag til hvordan barnehagen kan fremme barns empati i arbeidet mot utestenging fra lek. Studien i sin helhet setter fokus på barns opplevelsesverden, og bidrar på denne måten til å løfte frem barns stemme i forskningen på barn - barn-relasjonene i barnehagen. Studien retter seg altså mot barns psykososiale miljø i barnehagen, nærmere bestemt opplevelsesdimensjonen tilhørighet og trivsel i lekfellesskapet og arbeidet for gode relasjoner barn imellom. Studien står i en kvalitativ forskningstradisjon og har sin forankring i kroppsfenomenologien og Merleau-Ponty’s perspektiver på den levde kroppen som uttrykk for og kilde til opplevelse og innlevelse. Denne tilnærmingsformen ligger i denne studien til grunn for både fortolkningen av barnas uttrykk og opplevelser og som tilnærming til hvordan jeg som forsker konstituerer mening. Barns sosiale omgangsform er i stor grad kroppslig, hvor de gjennom lek og samspill danner forståelse av seg selv og sin sosiale verden. Jevnaldringsavvisninger og barns empati er situert i en sosial kontekst og i relasjon til andre barn og voksne. Denne mikroetnografiske studien har sitt empirigrunnlag fra tre opphold i tre ulike barnehagers frilek inne og ute, og datainnsamlingen er gjort gjennom videoobservasjoner av treåringers lek og samspill og gjennom dialogiske samtaler med barn i alderen 3 – 6 år, i tillegg til andre observasjoner og feltnotater. Det empiriske materialet er analysert ved hjelp av hermeneutisk-fenomenologiske analysemetoder, hvor meningen i barnas uttrykk og beskrivelser er tolket og forstått i lys av opplevelsenes kontekst og studiens teoretiske perspektiver. Begrepet jevnaldringsavisninger brukes i denne studien som en beskrivelse av sosiale avvisninger fra den jevnaldringsgruppa barna i barnehagen har tilhørighet til og identifiserer seg som en del av, ut ifra strukturelle inndelinger og alder. Avhandlingen er artikkelbasert og består av tre artikler og en kappe som sammenfatter og diskuterer de tre delstudienes funn, i den hensikt å bidra til forståelse for hvordan barnehagen kan arbeide for å fremme barns empati for å forebygge at barn blir utestengt fra lek. Studiens funn fremhever lekens betydning for barn; barn vil leke, og de vil leke sammen med andre. Leken er barns sosiale omgangsform i barnehagen, og det å være en del av et lekfellesskap gir barn en opplevelse av sosial tilhørighet og intersubjektiv bekreftelse. Å bli utestengt fra lek oppleves sårt og vondt, og skaper negative tanker om en selv og ens egen sosiale verdi. Slike sosiale erfaringer skaper for barn kroppslig ubehag og negative emosjoner, en kroppsliggjort forståelse som også innbefatter barnets sosiale selvoppfatning og intersubjektive bevissthet. Funnene viser også at barns forståelse av hverandres følelser og intensjoner går gjennom kroppslig samhandling og persepsjon, og at empati kommer til uttrykk som relasjonsbekreftende handlinger og lekinvitasjoner, og gjennom intersubjektiv kommunikasjon. Dette bekrefter også relasjonen mellom lek og empati; lek er innlevelse, og lek er å dele felles opplevelse. Barnehagen har et viktig ansvar i å bidra til at alle barn kan delta i og erfare glede i lek, et ansvar som må følges opp gjennom personalets involvering i barns lek. Funnene i denne studien viser at barn ønsker voksnes sosiale og emosjonelle støtte i situasjoner hvor utestenging skjer. Gjennom å veilede og støtte barna i lekens sosiale forhandlinger kan personalet bidra til å fremme barns empati og til å forebygge jevnaldringsavvisninger og utestenging fra lek. Nærværende og oppmerksomme voksne som involverer seg i barns opplevelsesverden, og som støtter barn i å forstå egne og andres følelser, vil bidra til en empatisk væremåte hos barn. Å forstå hvordan utestenging fra lek oppleves for barn, innebærer en anerkjennelse av barn som subjekt og den sosiale lekens betydning i deres livsverden.

Abstract The purpose of the study was to contribute with knowledge about how children experience peer rejections in ECEC, and how children understand empathy, to conducive to a better understanding of how the ECEC 's can promote children's empathy in the educational work against exclusion from play. The study focuses on children's psychosocial environment in the kindergarten, more specifically: on the dimensions of belonging and well-being, in the community of play and children’s social relationships. The study highlight children’s lifeworld experiences, and in this way give children a voice in this research field. The study is within the qualitative research tradition and has its foundation in the corporale phenomenology, and Merleau-Ponty's perspectives on the living body as the source of expressing experiences and empathy. This approach is used in this study as a basis for the interpretation of children's expressions and experiences, and as an approach for constituting meaning in the research of children’s lifeworld experiences. Children's social life is largely physical, where play and bodily interaction forms their understanding of themselves and their social world. Peer rejection experiences and children’s empathy are both phenomenon situated in a social context, and in relation to other children and the practitioners. This micro-ethnographic study was carried out in three different ECEC’s, and the data was collected through video observations of threeyear old’s play and interactions, and in dialogical interviews with children in the age of 3 – 6 years old, in addition to observations and field notes. The empirical material is analyzed within a hermeneutic phenomenological approach, using two different methods for structuring the interpretation of the meaning of the children's expressions and descriptions, in light of the context of the experiences and the theoretical perspectives of the study. The term peer rejection is used in this study as a description of the social rejections children experience from their peer's in their ECEC group, based on structural classifications as age and belonging, and the group the children identify themselves as a part of. This study’s dissertation is article-based and consists three articles and a synthesis that summarizes and discusses the findings from these three sub-studies, in order to contribute to a better understanding of how the educational work in ECEC can support children's empathy, to prevent peer rejections. The overall findings empathize the value of play; children want to play and they want to play with other children. To play is the children’s social interaction in the ECEC, and being included in the community of play gives the children an experience of social belonging and intersubjective affirmation. Peer rejections are hurtful experiences that impacts the children’s feelings and thoughts about themselves and their social value in a negative way. Social experiences that for the children evokes physical discomfort and negative emotions, an embodied knowledge in which also includes the child's social self-perception and intersubjective awareness. The findings do also show that children's understand each other's feelings and intentions through bodily interaction and perception, and that they express empathy as relational affirmations and play invitations, and through the play’s intersubjective communication. This confirms the relationship between play and empathy; Play is empathy, and to play is sharing joint experiences. Children’s right to participate in ECEC and experience inclusion in play is a responsibility directed towards the practitioner’s involvement in play. The findings in this study show that the children wanted the practitioner’s social and emotional support in situations where the exclusion peer rejections occurs. Through guidance and support in the play’s social negotiations, the practitioners can acknowledge and promote the children’s empathic understanding, and prevent peer rejections and exclusion from play. Present and attentive practitioners, engaged in children's social lifeworld experiences, supporting children in the social processes of understanding own and others' feelings, will promote children’s empathy. Understanding how exclusion from play is experienced from the perspective of the children, involves a recognition of the child as a subject and the importance of social play in their lifeworld.