| dc.description.abstract | Samfunnet er i endring med en økende grad av globalisering og teknologisk utvikling som fører til et økende behov for kunnskap. Dette betyr at dagens unge som skal ut i arbeidslivet, trenger en skole som kan gi dem kunnskap til å møte det 21. århundre. Vi som jobber i skolen bør derfor gjøre vårt ytterste slik at flere ungdommer fullfører og består videregående opplæring.
Tema for oppgaven er eleven som utviklingsagent, der elevene skal være aktive partnere sammen med lærerne og skoleledelsen i utviklingsarbeidet ved skolen. Min erfaring som rektor og elevrådskontakt gjennom flere år, har gitt meg innsikt i verdien av å lytte til elevens stemme i skolen. Elevene skal bli lyttet til og ha reell innflytelse både i det daglige arbeidet med fag og gjennom deltakelse i elevråd og andre organ.
Forskningsarbeidet har til hensikt å undersøke hvordan tillitselever og kontaktlærere opplever arbeidet med «Eleven som utviklingsagent» og om skoleledelsens involvering i læringsfellesskapet har betydning. Ettersom jeg ønsker å forske på elevens og lærernes opplevelser og erfaringer, har jeg valgt en kvalitativ forskningsstrategi med en fenomenologisk tilnærming. Studien bygger på halvstrukturerte gruppeintervju med henholdsvis tre tillitselever og tre kontaktlærere. Materialet er blitt analysert ved koding og kategorisering. Empirien er blitt tolket i lys av aktuell forskning og ut fra teoretiske tilnærminger som ser på sammenheng mellom elevene, lærernes og skoleledelsen involvering i læringsarbeidet i skolen.
Kort oppsummert viser hovedfunnene at elevene medvirker i ulik grad i undervisningen. Tillitselevene nyttes som en ressurs i læringsfellesskapet sammen med kontaktlærerne og skoleledelsen. Kontaktlærerne opplevde elevens stemme inn i arbeidet som et sikkerhetsnett. Tillitselevene trakk fram arbeidet som relasjonsbyggende, tillitsskapende og motiverende, noe som kan ha en positiv påvirkning på skolens resultat. Tillitselevene ble opplevd som en støtte for kontaktlærerne, nesten som en kollega. Tillitselevene på sin side betraktet seg nesten som en likeverdig part og som klassens talerør. Skolens organisering med rektor som elevrådskontakt ble pekt på som vesentlig for arbeidet. Empirien viste at en aktiv og engasjert rektor, som elevene kjenner og er tilgjengelig og nær, har betydning for arbeidet. | |
