Birth size and adult mortality: A systematic review and a long-term follow-up of nearly 40 000 individuals born at St Olav University Hospital in Trondheim from 1920 to 1960

Abstract

Påvirker fødselsstørrelse dødeligheten som voksen ? En systematisk oversikt med metaanalyse og studier av hvordan fødselsvekten kan påvirke dødsårsak blant nesten 40 000 personer født ved EC Dahls fødestiftelse i Trondheim

Bakgrunn Hjerte- og karsykdom og kreft er de viktigste dødsårsakene hos voksne. Årsakene til disse sykdommene er sammensatte. I mange ti-år var forskernes oppmerksomhet rettet mot risikofaktorer som man antok hadde sin effekt i voksen alder (f.eks kosthold, overvekt og røyking). Etter hvert har det kommet holdepunkter for at forhold tidlig i livet også kan ha stor betydning for sykdomsrisiko senere i livet. Mange studier har vist at personer som er relativt små ved fødselen kan ha økt risiko for å dø av hjerteinfarkt og hjerneslag i voksen alder. De som er født små har også økt risiko for høyt blodtrykk og diabetes type 2. På den annen side er høy fødselsvekt forbundet med økt risiko for overvekt, diabetes type 1 og for noen typer kreft.

Det er uklart om sammenhengen mellom fødselsstørrelse og senere sykdom kan være forårsaket av mors og fosterets ernæring under svangerskapet. Gener som både påvirker fosterveksten og senere sykdomsrisiko er en alternativ forklaringsmåte. Vekselvirkning mellom miljø og genetikk, såkalte epigenetiske endringer, er en mulig forklaring på hvorfor fosterlivet kan ha så stor betydning for risikoen for alvorlige sykdommer resten av livet. Miljøet i mors liv kan påvirke hvordan fosterets gener virker uten at DNA er endret.

Systematisk oversikt og metaanalyse av sammenhengen mellom fødselsstørrelse og dødelighet som voksen Vi gjennomførte en såkalt metaanalyse for å evaluere hvorvidt fødselsvekt har betydning for dødelighet i voksen alder. I en metaanalyse kombineres data fra flere individuelle studier innenfor samme emne hvor målsettingen er å kunne trekke en samlet konklusjon.

Vi vurderte alle publiserte studier mellom 1966 og 2010 som hadde analysert om fødselsstørrelse har sammenheng med dødelighet i voksenlivet. Etter en samlet vurdering fant vi 22 relevante studier som hadde rapportert om fødselsvekten påvirket total dødelighet, eller dødelighet av hjerte- og karsykdom eller kreft.

De samlede resultatene viste at de som var født små hadde kortere leveutsikter; ved fødselsvekt under 3 kg var dødeligheten 13% høyere enn ved fødselsvekt mellom 3 og 4 kg. Lavere fødselsvekt var spesielt forbundet med høyere risiko for hjerte- og kar dødelighet (12% økt risiko per kg lavere fødselsvekt). For menn var det økt dødelighet av kreft for de med høy fødselsvekt (13% økt risiko per kilo høyere fødselsvekt). Fødselsvekten hadde ingen sammenheng med kreftdødeligheten for kvinner.

Studiene var av gjennomgående høy kvalitet, og de fleste av studiene hadde tatt høyde for påvirkning fra faktorer som både kan påvirke fødselsstørrelse og levealder, slik som for eksempel sosial status. Likevel er det mulig at andre faktorer, som for eksempel overvekt, svangerskapsdiabetes og svangerskapsforgiftning, eller fødsel før termin kan ha påvirket resultatene. Videre studier som kan ta høyde for disse forholdene er nødvendige.

Dødelighet i voksenlivet hos personer født ved EC Dahls fødestiftelse i Trondheim Vi samlet inn detaljerte opplysninger fra fødejournalene til alle kvinner og menn født ved EC Dahls fødestiftelse fra 1920 til 1960, til sammen nesten 40,000 personer.

Opplysningene fra fødejournalene ble koblet til opplysninger om dødsårsak fra Dødsårsaksregisteret. Fødejournalene fra EC Dahls stiftelse var spesielt detaljerte og inneholdt opplysninger om barnets lengde, hodeomkrets, fødselsvekt og morkakevekt. Dette ga oss unike muligheter til å studere om alternative mål for fødselsstørrelse, slik som hodeomkrets og morkakevekt, kan være like gode indikatorer som fødselsvekt på faktorer som kan påvirke senere sykdomsrisiko. Detaljerte opplysinger om mor gjorde at vi kunne ta hensyn til forhold ved mors sosiale status og forhold ved det aktuelle svangerskapet. Vi hadde dessuten tilgang på data fra Statens helseundersøkelser om høyde og vekt i voksenlivet for mange av deltagerne.

Vi fant økt dødelighet av hjerteinfarkt hos personer med relativt lav hodeomkrets ved fødselen. Risikoen for å dø av hjerteinfarkt var særlig økt hos de som var født små (lite hode), men som hadde en høy mor. Risikoen for å dø av hjerteinfarkt var også spesielt høy for dem som var født små (lite hode), men var overvektige som voksne. I studien av morkakestørrelse fant vi at dødeligheten av hjerte - og karsykdom var økt dersom morkakevekten var relativt høy i forhold til barnets vekt, og at dette var spesielt tydelig for relativt store nyfødte. Morkakevekten er ofte relativt høy hvis mor har sukkersyke, er overvektig, har anemi eller ved dårlig ernæringstilstand.

Konklusjoner - En samlet vurdering av publiserte studier viste at små nyfødte har lavere forventet levealder på sikt, spesielt er risikoen økt for å dø av hjerte- og karsykdommer. - Publiserte studier mangler data på hvorvidt andre mål for fødselsstørrelse enn fødselsvekt kan ha sammenheng med senere dødelighet. - Publiserte studier tar i noen grad høyde for påvirkning av sosial klasse, men i liten grad høyde for andre faktorer (for tidlig fødsel, svangerskapskomplikasjoner, røyking og overvekt) som kan påvirke både fødselsvekt og sykdomsrisiko som voksen. - De som er født med relativt lav hodeomkrets har økt risiko for å dø av hjerteinfarkt. Dette gjelder spesielt hvis mor var relativt lang (forenlig med at fosteret var veksthemmet), og for dem som utviklet overvekt som voksne. Dette tyder på sårbarhet for hjertesykdom hos individer som var veksthemmet i fosterlivet og for de som ble født små og senere utviklet overvekt. - En relativ stor morkake hadde sammenheng med økt risiko for hjerte- og kardød. Dette kan tyde på at morkakens funksjon er viktig for avkommets risiko for hjerte- og karsykdom

Is adult mortality influenced by weight at birth? A systematic review and long-term follow-up of nearly 40 000 individuals born at St Olav University Hospital in Trondheim from 1920 to1960.

Background There is increasing interest in how factors early in life may affect long-term health. Small body size at birth has been associated with increased risk of heart disease and stroke, while high birthweight has been associated with increased risk of obesity, diabetes and some adult cancers

The leading explanation for increased disease risk in individuals born small has been that under-nutrition in fetal life may cause adaptations in the fetus that increase disease susceptibility in adult life, especially if nutrition is abundant after birth. Explanations related to genes and interactions between genes and the environment are also possible. Some researchers have argued that the association may be explained by factors related to adverse socioeconomic circumstances that may be associated with smaller birth size and increased risk of chronic diseases.

Systematic review and meta-analysis We conducted a systematic review and meta-analysis of studies published on the topic. A meta-analysis combines the data from separate but related studies to evaluate the pooled results. All cohort studies that had assessed whether size at birth could be associated with adult mortality were evaluated. A total of 22 studies that reported on the association between birth size and adult mortality from one or more of the following causes of death: all causes combined, cardiovascular or all cancers were included. The pooled analyses comprised nearly 40,000 deaths, including 11,400 from cardiovascular causes and 8,300 from cancer.

Based on the meta-analyses, lower birth weight increased risk of adult mortality from all causes. Individuals with birthweight less than 3000 grams (g) had a 13% increased over-all mortality risk compared to individuals born with birthweight 3-4000g. For cardiovascular mortality, a 1000g increase in birthweight corresponded to a 12 % decreased risk. While birthweight did not predict cancer mortality in women, a 1000g increase in birthweight increased the risk of cancer death for men by 13%.

Although most included studies had adjusted for indicators of socioeconomic status, that may affect both birthweight and mortality risk, possible effects of pre-term birth, smoking and maternal factors such as diabetes and overweight could not be ruled out. Future studies that include data on these factors are warranted.

Birth weight and mortality in individuals born in Trondheim 1920 to 1960 We abstracted detailed information from birth records for nearly 40 000 men and women born at EC Dahls Birth Center from 1920 to 1960. The information from birth records was linked to cause of death from The Cause of Death Registry at Statistics Norway. The birth records from EC Dahls were impressively detailed and contained information about birth length, head circumference at birth and the weight of the placenta as well as birthweight. We could study whether alternative measures of birth size such as head circumference and placental weight may be better indicators than birth weight for intrauterine factors that may influence long-term health. Information about maternal social and marital status, as well as pregnancy complications could be included in the analyses. For many participants we had information on adult height and weight from national health screenings in the 1960s and 70s. Our results show increased risk of mortality from coronary heart disease for individuals who were born with a small head. In particular, the risk was increased for small babies (small head) born of a tall mother. The risk of heart disease death was particularly increased for individuals born small who were overweight as adults. The study of placental weight showed increased risk of cardiovascular death when placenta was relatively large in relation to birth weight, particularly for large newborns. Situations with relatively large placenta include gestational diabetes, maternal overweight as well as malnutrition and anemia in pregnancy. Conclusions -A systematic evaluation of the published literature confirmed shorter life expectancy in individuals born small. In particular, small newborns have an increased long-term risk of death from cardiovascular diseases. -The systematic review does not reveal sufficient evidence to evaluate whether alternative measures of birth size may be useful indicators of long-term mortality. - Most studies that assesed whether birthweight is associated with adult mortality included information about social class, but the studies did not include information about other factors (such as preterm birth, pregnancy complications, smoking and maternal weight) that may be related to both birth size and long-term health. - Individuals born with a small head had increased long-term mortality from coronary heart disease. In particular, the risk is increased if the mother was tall (indicating fetal growth restriction), and for those who developed overweight as adults. - A relatively large placenta was associated with increased long-term cardiovascular mortality, and this may indicate that placental function is important for long-term cardiovascular risk in the offspring. 4