dc.contributor.author | Kjørholt, Ingvild Hagen | |
dc.date.accessioned | 2020-02-27T09:16:22Z | |
dc.date.available | 2020-02-27T09:16:22Z | |
dc.date.created | 2020-01-02T09:36:40Z | |
dc.date.issued | 2019 | |
dc.identifier.citation | Edda. Nordisk tidsskrift for litteraturforskning. 2019, 106 (4), 294-307. | nb_NO |
dc.identifier.issn | 0013-0818 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/2644104 | |
dc.description.abstract | Artikkelen gir en komparativ analyse av «Til ungdommen» (1936) og Traité sur la tolérance (1763) sin plass og funksjon i den kollektive responsen etter terrorangrepene i Oslo og på Utøya 22. juli 2011 og i Paris i januar 2015. Den belyser hvordan og hvorfor kanonlitteratur ble en del av minnearbeidet. De tre betydningene av ordet «remedium» (medisin, verktøy og remediering) benyttes som analytisk omdreiningspunkt i en diskusjon om hvilke fortolkningsrammer og litteraturbegrep litteraturforskere har brukt og bør bruke for å forklare kanonlitteraturens rolle etter terror. | nb_NO |
dc.language.iso | mis | nb_NO |
dc.publisher | Universitetsforlaget | nb_NO |
dc.rights | Navngivelse-Ikkekommersiell 4.0 Internasjonal | * |
dc.rights.uri | http://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/deed.no | * |
dc.title | 'Når nasjonens likevekt rystes'. En komparativ analyse av kanonlitteraturens rolle etter terrorangrep | nb_NO |
dc.type | Journal article | nb_NO |
dc.type | Peer reviewed | nb_NO |
dc.description.version | publishedVersion | nb_NO |
dc.source.pagenumber | 294-307 | nb_NO |
dc.source.volume | 106 | nb_NO |
dc.source.journal | Edda. Nordisk tidsskrift for litteraturforskning | nb_NO |
dc.source.issue | 4 | nb_NO |
dc.identifier.doi | 10.18261/issn.1500-1989-2019-04-05 | |
dc.identifier.cristin | 1764889 | |
dc.description.localcode | Open Access CC-BY-NC | nb_NO |
cristin.unitcode | 194,62,60,0 | |
cristin.unitname | Institutt for språk og litteratur | |
cristin.ispublished | true | |
cristin.fulltext | original | |
cristin.qualitycode | 2 | |