Layer Specific Integrative Properties of Entorhinal Principal Neurons

Abstract

Lagspesifikke integrerende egenskaper hos nevroner i entorhinal cortex

Entorhinal cortex (EC) blir vanligvis betraktet som den viktigste mellomstasjonen for kortikal input til og output fra den hippocampale formasjonen (HF) og er involvert i hukommelsesprosesser, sannsynligvis som et komplement til de hippocampale bidragene. Forskning på EC og HF er i samfunnets interesse, ettersom denne forskningen på sikt kan være til hjelp i forsøket på å finne medisiner til pasienter som lider av degenerative hjernesykdommer som Alzheimers sykdom.

Sammenfallende cytoarkitektoniske, forbindelses- og funksjonskriterier i flere arter tilsier at man innad i EC kan skille mellom minst to underområder som generelt blir referert til som den laterale og mediale EC (henholdsvis LEC og MEC). Registrering av aktivitet i nevroner i rottens EC mens dyret er i aktivitet har vist at nevroner i MEC er spatielt modulert, mens slik modulering i stor grad er fraværende i LEC. Den sentrale hypotesen i denne avhandlingen er at forskjellene i nevrale og lokale nettverksegenskaper er nøkkelelementer som kan forklare disse rapporterte funksjonelle forskjellene mellom de to entorhinale underområdene. Derfor beskriver jeg i den første delen de fysiologiske og morfologiske karakteristikkene ved nevroner i LEC og MEC. Funksjonelle forskjeller kan også avhenge av at differensielle input blir integrert på en nettverks- eller lagspesifikk måte. I den andre delen har jeg derfor studert egenskapene ved projeksjoner til MEC fra to viktige inputstrukturer, pre- og parasubiculum. Sannsynligvis sender pre- og parasubiculum retningsinformasjon til MEC. Retningsinformasjon til EC er den informasjonen et kompass kan gi oss.

Jeg konkluderer med at funksjonelle forskjeller i MEC og LEC delvis kan forklares ved morfologiske og fysiologiske forskjeller mellom spesielt nevroner i lag II, og at forskjellene i funksjoner mellom lag og områder av MEC og LEC kan påvirkes av hvordan ulike input integreres. Til slutt; resultatet som tilsier at alle nevroner i MEC mottar konvergerende input fra pre- og parasubiculum, noe som betyr at aktiviteten i MEC nevroner kan koordineres av en eller to felles input, kan også være tilfelle i LEC.