Vilkår for praksisveiledning av radiografstudenter

Abstract

Innledning: Veiledning i praksisstudier har stor betydning for læring, dannelse og senere profesjonsutøvelse hos studenter. Forskning viser at helsefaglige praksisveiledere mangler pedagogiske kvalifikasjoner og veiledningskompetanse, og at veiledningsoppgaven gis lav prioritering fra lederhold ved sykehus/institusjoner. Flere studier beskriver samarbeidet mellom praksisfelt og utdanningsinstitusjon som skjørt og utfordrende. Kunnskap om praksisveiledning er i hovedsak tuftet på forskning knyttet til sykepleierutdanning. Målsetting: Å beskrive erfaringer med, og syn på praksisveiledning, spesifikt for radiografer, og identifisere forhold som de fremhevet som viktige i veiledning. Materiale og metode: Det ble gjennomført en spørreundersøkelse blant helsefagarbeidere (N=1943) som i løpet av siste 10 år hadde veiledet bachelorstudenter i Helse Midt-Norge (HMN-RHF). Spørsmålene omhandlet opplevelse av egen kompetanse, utførelse av veiledning og ytre rammeforhold. Vi vil oppsummere svar fra radiografer (N=82) som har vært praksisveiledere for bachelorstudenter i radiografi i perioden ved hjelp av deskriptiv statistikk. Studien er godkjent av personvernombudet i HMR-HF. Resultater: Praksisveilederne for bachelorstudenter i radiografi hadde lang arbeids- og veiledningserfaring. Mange hadde studiepoenggivende faglig videreutdanning (58%), mens få hadde studiepoenggivende videreutdanning innen veiledning (7%). Flere veiledere opplevde støtte i veilederrollen fra kolleger (98%) enn fra underviser ved utdanningsinstitusjon (68%) og egen ledelse (58%). Kun 38% rapporterte at de fikk tid til forberedelse av praksisveiledning. Mange opplevde det utfordrende å inneha den kompetanse som synes nødvendig for å ivareta kompleksiteten i veiledningen. Konklusjon: Utdanningsinstitusjoner bør tilby utdanning som kan føre til formell veilederkompetanse for praksisveiledere. Praksisveiledere ved bildediagnostiske avdelinger bør i større grad få tid avsatt til kompetanseheving innen og utførelse av veiledning. Utdanningsinstitusjonene bør fremme økt kontakt mellom praksisveiledere og undervisere.