Imperialisme i historiefaget

Abstract

Denne oppgaven tar utgangspunkt i begrepet imperialisme, og benytter kritisk diskursteori og modell for diskursanalyse hentet fra Faircloughs teorier til å belyse problemstillingen: hvordan fremstilles imperialisme i lærebøker i den videregående skolen? Forskning viser at læreboka fortsatt er en viktig kilde til kunnskap i norske klasserom. Empirien i denne oppgaven er hentet fra fem utvalgte læreverk i fellesfaget historie i den videregående skolen, med formålet om å undersøke hvordan lærebøkene bruker imperialismebegrepet, hvilke representasjoner som blir fremmet, og hvilke problemer og løsninger som blir presentert. Her har jeg identifisert fire diskurser sammenfaller med de fire delene bøkene deler inn temaet i. I tillegg har jeg identifisert en femte diskurs som tar for seg det læreboka ikke presenterer. Gjennom en komparativ diskursanalyse av datamaterialet ser jeg på hvilke kunnskaper som har dominerende roller i diskursene. Dette gjør jeg ved å sammenligne innholdet i de ulike lærebøkene. Oppgaven har et sosialkonstruktivistisk utgangspunkt hvor man ønsker å se om man kan si noe om hvordan det undervises om imperialisme ut ifra hvordan det snakkes om begrepet i lærebøkene.

Den første diskursen sier noe om hva imperialisme er, hvor tankene stammer fra, og kjennetegn på perioden. Den andre diskursen jeg har identifisert handler om hvilke faktorer som muliggjorde imperialisme. Her ligger fokuset på utvikling i de europeiske landene, samt fremveksten av tanker om at europeisk kultur og sivilisasjon er den ledende. Den tredje diskursen jeg har identifisert handler om hvordan de koloniserte opplevde å bli styrt av en kolonimakt. Her ser jeg på hvilke perspektiver historien fortelles ut ifra, og et eurosentrisk perspektiv er gjennomgående. Fortellingene blir fortalt fra et europeisk perspektiv, noe som har påvirkning på hvordan historien forstås. Den fjerde diskursen handler om avkolonialiseringens rolle i forståelsen av imperialismebegrepet. Her ser vi blant annet at det fortsatt er slik at man har en beskrivelse av «oss» og «dem». Det er fortsatt slik at maktfordelingen mellom rike vestlige land, og fattige afrikanske land opprettholdes i læreboktekstene – og lærebøkene er med og bidrar til utdaterte stereotypiske holdninger. Den femte og siste diskursen jeg har identifisert handler om hva det ikke fortelles om i lærebøkene. Her ser jeg nærmere på hvordan forfattere bevisst kan unnlate å fortelle om viktige hendelser fordi det ikke passer overens med en nasjons selvbilde, eller fordi det kan virke negativt på nasjonens innflytelse på den internasjonale scenen. Oppgaven påpeker hvordan eurosentriske fortolkningsrammer opprettholdes, og det argumenteres for nødvendigheten av en postkolonial rekonstruksjon av lærebøkenes fremstilling av Europa og et europeiske tankesett, som vil kunne åpne opp for mer nyanserte representasjoner og gi rom for de kolonialisertes perspektiver.

Formålet med denne oppgaven er å vise lærere hvilke ulike muligheter og utfordringer man som lærer kan møte når man skal undervise i ulike tema i historiefaget

This thesis is based on the concept of imperialism, and uses critical discourse theory and a model for discourse analysis based on Fairclough’s theories to elucidate the issue: how imperialism is presented in textbooks in upper secondary school?

Research shows that the textbook is still an important source of knowledge in Norwegian classrooms. The empirical work in this thesis is taken from five selected textbooks in the subject of history in upper secondary school, with the purpose of examining how the textbooks use the concept of imperialism, which representations are being promoted, and which problems and solutions are presented. Here I have identified four discourses coinciding with the four parts the books divide the theme into. In addition, I have identified a fifth discourse that addresses what the textbook does not present. Through a comparative discourse analysis of the data material, I look at what knowledge has dominant roles in the discourses. I do this by comparing the contents of the various textbooks. The thesis has a social constructivist point of departure where one wants to see if one can say something about how teachers teach about imperialism based on how it is talked about the term in the textbooks.

The first discourse says something about what imperialism is, where the ideas came from, and characteristics of the period. The second discourse I have identified is about what factors enabled imperialism. Here, the focus is on development in the European countries, as well as the emergence of ideas that European culture and civilization are the leading. The third discourse I have identified is about how the colonists experienced being ruled by a colonial power. Here I see what perspectives the story is told from, and a Euro-centric perspective is consistent. The stories are told from a European perspective, which has an influence on how the story is understood. The fourth discourse is about the role of decolonization in the understanding of the concept of imperialism. Here we see, among other things, that it is still the case that one has a description of "us" and "them". It remains so that the power distribution between rich western countries and poor African countries is maintained in textbook texts - and textbooks contribute to outdated stereotypical attitudes. The fifth and final discourse I have identified is about what it is not told in the textbooks. Here I look more closely at how writers can deliberately fail to tell about important events because it does not match a nation's self-image, or because it can adversely affect the nation's influence on the international scene. The thesis points out how Euro-centric interpretation frameworks are maintained, and it argues for the necessity of a post-colonial reconstruction of the textbooks' presentation of Europe and a European mindset that could open up more nuanced representations and allow for the perspectives of the colonized.

The purpose of this thesis is to show what different opportunities and challenges one can meet as a teacher when teaching different topics in the history subject.