| dc.description.abstract | Verdikjeder med høg produktvariasjon og lave produksjonsvolum (HVLV) blir stadig viktigare då HVLV-produsentar lagar spesialtilpassa produkt i mange variantar som i aukande grad blir etterspurde i marknaden. For å kunne tilby slike produkt, krevst det fleksibilitet og evne til respons. Dette kan skape utfordringar relatert til turbulens, dvs. uføreseielege endringar i verdikjeda som skapar variasjon i produksjonsmiljø – for eksempel i produksjonsmiks, volum og prossesseringtider. Leietid er ofte ein strategisk prioritet for HVLV-produsentar, og betring av effektivitet er kritisk for å vere konkurransedyktig. Men, å vere effektiv og fleksibel samtidig er utfordrande, og populariseringa av Lean-produksjon har ført til auka interesse for kva for Lean-element som kan betre effektiviteten for HVLV-produsentar.
Takt-tid er eit prinsipp for produksjonskontroll som avgjer tempoet for produksjon. Sjølv om takt-tid kjem frå repetitive produksjonsmiljø, har fleire eksempel vist at takt-tid kan implementerast i HVLV-produksjonsmiljø og kan betre effektiviteten. Men det er lite i faglitteraturen om takt-tid i HVLV-produksjonsmiljø, og det er ikkje tydeleg korleis takt-tid kan implementerast, og kva for eigenskaper som mogleggjer takt-tid i HVLV-produksjonsmiljø.
Målet med denne studien var å utvikle eit rammeverk som kan støtte HVLV-produsentar til å nytte takt-tid som eit tiltak for å betre effektivitet, og å legge til rette for vidare empirisk studie på takt-tid i HVLV-produksjonsmiljø. For å nå dette målet vil dette studiet undersøke korleis takt-tid kan systematisk implementerast i HVLV-produksjonsmiljø, og å identifisere eigenskaper ved produksjonsmiljøa som legg til rette for bruk av takt-tid.
Studien blei gjort gjennom litteratur- og case-studie. Litteraturstudiet blei gjort for å danne grunnlaget for forskinga og problembeskrivinga. Hovudelementa og eigenskaper ved HVLV-produksjon blei identifiserte. Det grunnleggjande ved takt-tid blei forklart, og konsept knytta til korleis takt-tid kan implementerast blei identifiserte. I tillegg blei fire eksempel på implementering av takt-tid i HVLV-produksjon karakterisert for å identifisere variablar som påverkar anvendelegheita av takt-tid.
Case-studien blei utførd for å undersøke korleis to case-bedriftar implementerte takt-tid i HVLV-produksjonsmiljø. Konsept som blei brukt i implementeringa blei identifisert og produksjonsmiljøa blei karakterisert for å forstå kvifor dei kunne implementere takt-tid. I tillegg blei det gjort ein variasjonsanalyse for begge case-bedriftene for å sjå korleis ein takt-tid kan bestemmast.
I denne studien blei eit rammeverk for implementering av takt-tid i HVLV-produksjonsmiljø presentert. Den består av fire fasar som foreslår kva for informasjon som skal samlast, korleis anvendelegheita av takt-tid kan vurderast, og ulike konsept som kan brukast til å konfigurere takt-tidbasert produksjon og å bestemme ein takt-tid.
Studien ga to hovudbidrag til teori og praksis: 1) Rammeverket gir ein systematisk metode som kan støtte HVLV-produsentar i implementering av takt-tid. Ei rekkje konsept er inkludert som svarar til mangfaldet i HVLV-produksjon. Dette kan utvide basen av empiriske data som kan forskast vidare på. 2) Rammeverket gir HVLV-produsentar midlar til å vurdere kor brukbar takt-tid er i deira produksjonsmiljø.
Det blei konkludert at takt-tid kan brukast i eit variert utval HVLV-produksjonsmiljø, men at ein homogen produksjonsmiks er viktig for at takt-tid skal vere brukbar. Dei ulike konsepta som inngår i rammeverket kan ikkje brukast generelt for alle HVLV-produksjonsmiljø, og kva som er ei plausibel samansetting vil variere frå tilfelle til tilfelle. Dette inkluderer også korleis ein bestemmer ei takt-tid. I denne studien blei det anbefalt tre retningslinjer: 1) Unngå svingingar i takt-tid, 2) set takt-tida så høg at ein har ein buffer mot variasjon i prossesseringstider, og 3) sett takt-tida lågt nok til å auke avvik og stimulere betring. | |
| dc.description.abstract | High-variety, low-volume (HVLV) supply chains are getting more and more important, as HVLV manufacturers produce customized products in wide varieties that are increasingly demanded by customers. To provide these type of products requires flexibility and responsiveness, which can cause challenges related to turbulence, i.e. unpredictable changes in the value chain that causes variability in production environments, e.g. for product mix, volume and cycle times. Lead time is often a strategic priority for HVLV manufacturers, and improving efficiency is imperative to remain competitive. But being efficient and flexible simultaneously is challenging, and the emergence of lean manufacturing has led to an increased interest in which of its’ elements can improve efficiency for HVLV manufacturers.
Takt time is a production control principle that sets the pace for production. Even though it originates from repetitive manufacturing environments, several examples have shown that takt time can be implemented in HVLV manufacturing environments with considerable benefits in efficiency. But literature on takt time in HVLV manufacturing is scarce, and it is not clear how it should be implemented and what environmental characteristics that enables the use of takt time.
The objective of this research is to develop a framework that can support HVLV manufacturers to adopt takt time as a measure to improve manufacturing efficiency, and to facilitate for further empirical studies on takt time in HVLV production environments. To reach this objective, this research will investigate how takt time can be systematically implemented in HVLV manufacturing environments, and to identify characteristics of manufacturing environments that can support the use of takt time.
This research was conducted through a literature study and case study. The literature study was done to provide the fundament of the research, and the description of the problem. Main elements and characteristics of HVLV manufacturing was identified. Fundamentals of takt time were explained, and concepts related to how takt time can be implemented in HVLV manufacturing was identified. In addition, four examples of takt time implementation in HVLV manufacturing was characterised to identify variables that influence the applicability of takt time.
The case study was done to investigate how two case companies implemented takt time in their HVLV manufacturing environments. Concepts that was used in the implementation of takt time were identified, and the manufacturing environments where characterised to understand why they implemented takt time. In addition, a variability analysis was conducted for both case companies to see how a takt time could be determined.
In this research a framework for the implementation of takt time in HVLV manufacturing environments was presented as the main result. It consists of four phases that suggests which information to collect, how the applicability of takt time can be assessed, and various concepts that can be used to configure the takt time based production, and to determine a takt time.
The research provided two main contributions to theory and practice. 1) The framework provides a systematic methodology that can support practitioners in HVLV manufacturing in the implementation of takt time. A variety of concepts are included, which corresponds to the diversity of HVLV manufacturing. This can further expand the pool of empirical data on which further empirical research can be conducted. 2) The framework provides the means for practitioners of HVLV manufacturing to assess the applicability of takt time for a manufacturing environment.
It was concluded that takt time can be applied in a variety of HVLV manufacturing environments, but that a homogeneous manufacturing mix is important for the applicability of takt time. The various concepts included in the framework are not universally applicable to all HVLV manufacturing environments, and the appropriate composition is likely to vary from case to case. This includes how a takt time can be determined. In general, three guidelines are recommended: 1) avoid fluctuations in takt time, 2) set takt time high enough to buffer against some variability in cycle times, and 3) set takt time low to increase discrepancies and stimulate improvement. | |
