En arbeidsgiverperspektiv på ansettelse av personer med nedsatt funksjonevne - En Q-metodologisk studie som utforsker sammenhengen mellom arbeidsgiveres holdninger til personer med nedsatt funksjonsevne og ansettelse
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2621140Utgivelsesdato
2019Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Hensikten med studien er å utforske sammenhengen mellom arbeidsgiveres holdninger til personer med nedsatt funksjonsevne og ansettelse, gjennom følgende problemstilling: Hvilke holdninger har arbeidsgivere til ansettelse av personer med nedsatt funksjonsevne? For å svare på problemstillingen, benyttes Q-metode for å innhente datamaterialet. 21 arbeidsgivere fra ulike sektorer deltok i undersøkelsen. Videre ble det utformet 36 utsagn, som ble sortert i en matrise fra -5 (mest uenig) til +5 (mest enig). Disse utsagnene ble formulert ved hjelp av Fishers balanserte blokkdesign, med innfallsvinkel på holdninger, muligheter og barrierer. Analysen utførtes ved bruk av dataprogrammet PQ-method, og resulterte i fire faktorsyn. Faktorene fremstiller fire ulike perspektiver på arbeidsgiveres holdninger til ansettelse av personer med nedsatt funksjonsevne. Disse er navngitt følgende; 1. “En sterk inkluderingsvilje”, 2. “Arbeid i fokus”, 3. “Manglende erfaring fører til usikkerhet”, og 4. “Resultat og målstyring”. F1 viser et ønske om sosial verdiskaping gjennom inkluderingsvilje overfor mennesker med nedsatt funksjonsevne. F2 ser ut til å ha fokus på arbeidet som skal gjennomføres, og tar i betraktning hvilke konsekvenser funksjonsnedsettelse kan medføre. F3 opplever at manglende erfaring, kan skape en tvil for hva ansettelse av personer med nedsatt funksjonsevne vil innebære. F4 gjenspeiler en holdning om at prestasjon er viktig for å nå sine mål, at personer med nedsatt funksjonsevne er like godt egnet på arbeidsplassen, men at de har lavere arbeidsevne og derfor kan svekke prestasjonen. Samtlige er opptatt av en åpen og aksepterende holdning overfor personer med redusert funksjonsevne. Samtidig ser det tilsynelatende ut til at arbeidsgiveres atferd ikke korresponderer med disse positive holdningene. Rådgivningsvitenskap favner et vidt spekter av læring, utvikling og endring (Kvalsund & Fikse, 2015). Det kan derfor sies at arbeidsgivere befinner seg i spenningsfeltet mellom markedsøkonomi og det individuelle ansvaret hos hver arbeidssøker. Dette danner utgangspunkt for en mer helhetlig forståelse, ettersom holdninger blant arbeidsgivere nødvendigvis ikke manifesterer seg hos enkeltpersoner. Perspektivet drøftes derfor i en samfunnsmessig og kulturell kontekst. Kritiske perspektiver på offentlige styringsdokumenter, og formuleringen av dem, er derfor trukket frem