Autonom ferge designet for å frakte 12 passasjerer trygt over Nidelven

Abstract

Autonom teknologi åpner for mange nye muligheter innenfor transportsektoren; den frigjør menneskets sentrale posisjon i styringen av fartøyet, og innfører samtidig nye retningslinjer for hvordan en ny type transportmiddel bør utformes. Mellom Ravnkloa og Fosenkaia kunne man tradisjonelt bli fraktet over elva av en Fløtmann i robåt. Nå vil Fløtmannen bli avløst, og Autoferry-pilotprosjektet skal ta i bruk autonom teknologi på Nidelven i form av en elektrisk ferge med plass til opptil tolv passasjerer. Området der fergen skal gå er preget av en lang historie som et knyttepunkt mellom byen med dens innbyggere, og fjorden med fiskeindustri og verftsaktivitet. Med den nye fergen vil turister og fastboende få et nytt knutepunkt mellom by og fjord, og teknologibyen Trondheim vil bli en av de første byene i verden med autonom urban transport.

Prosjektet har hatt som mål å utvikle et nyskapende konsept for en autonom ferge til bruk på Nidelven. Fergen skal kommunisere prosjektgruppens ønskede verdisett samtidig som den skal være et spennende tilskudd til Trondheims trafikktilbud og bybilde.

Prosessen har bestått av mange iterasjoner over ulike konseptretninger. Med hver nye runde har prosjektgruppen diskutert og evaluert. Kravspesifiseringen har vært i utvikling parallelt med konsept- utviklingen, noe som gjorde det umulig å følge en tradisjonell, lineær designprosess der man blir ferdig med kravspesifiseringen tidlig.

Gjennom prosessen har det blitt brukt ulike metoder for konseptutvikling og diskusjon: Skissering, skalamodeller, en 1:1 mockup av rommet ombord på fergen, 3d-simulering i Unity, og mange digitale visualiseringer i 3d-programvare. Siden dette prosjektet involverer studenter og ansatte fra mange ulike fagmiljøer på Gløshaugen har det vært naturlig å benytte seg av deres innspill i prosjektet. Professorer, PhD-kandidater, Eksperter i Team-grupper, marinteknologi, maskiningeniør- og designstudenter har bidratt med innsikt i arbeidet, og jeg har benyttet meg av deres kompetanse gjennom å delta på møter, seminarer og presentasjoner.

Det endelige produktet er en visjon av hva en ferge for Nidelven bør være: den er profesjonell i utrykket, samtidig som den fremstår imøtekommende for både passasjerene ombord og de andre trafikantene i området. Teknologiens fremtredenhet er nedtonet, og fergen fremstår mer som en et møbel for elven enn en teknologisk testplattform.

Autonomous technology opens many new opportunities in the transport sector; It frees up the central position of man in the control of the vessel, while introducing new guidelines for how a new type of means of transport should be designed. Between Ravnkloa and Fosenkaia one could traditionally be transported across the channel by a Fløttmann in a rowboat. Now the Fløttmann will be replaced, and the Autoferry pilot project will utilize autonomous technology on the Nidelven in the form of an electric ferry with room for up to twelve passengers.

The area where the ferry will go is characterized by a long history as a interaction point between the city with its inhabitants, and the fjord with the fishing industry and shipyard activity. With the new ferry, tourists and residents will have a new hub between city and fjord, and Trondheim as the technology capital of Norway will be one of the first cities in the world with autonomous urban transport.

The project has aimed to develop an innovative concept for an autonomous ferry for use on the Nidelven. The ferry will communicate the project group’s desired value set while being an exciting addition to Trondheim’s traffic and cityscape.

The process has consisted of many iterations over various ideas. With each new round, the project group has discussed and evaluated. The technological requirements have been developed in parallel with the concept development, which made it impossible to follow a traditional, linear design process where the requirement specification is completed early. Through the process, various methods have been used for concept development and discussion: Sketching, scale models, a 1: 1 mock-up of the space aboard the ferry, 3D simulation in Unity, and many digital visualizations in 3D software. Since this project involves students and employees from many different academic communities at Gløshaugen, it has been natural to make use of their input in the project. Professors, PhD candidates, Experts in Team groups, marine technology, mechanical engineering and design students have contributed with insight into the work, and I have availed myself of their expertise by attending meetings, seminars and presentations.

The final product is a designer’s vision of what a ferry for the Nidelven should be: It is professional in the expression, while at the same time appearing accommodating to both the passengers on board and the other channel users. The technology’s prominence in toned down in favour of human factors, and the ferry appears more like a piece of furniture for the river than a technological test platform.