Hvordan mener personer med afasi at logopeden kan legge til rette for god brukermedvirkning i behandlingen?

Abstract

Sammendrag Utgangspunktet for dette prosjektet var å studere brukermedvirkning i afasibehandling. Afasi er en språkvanske etter en ervervet skade i hjernen som vises i ulik grad gjennom reduserte kognitive funksjoner og språkmodalitetene; taleproduksjon, språkforståelse, lesing og skriving (Brodal, 2013). Konsekvensene av denne type skader fører til at man ikke klarer å følge alle de leste og uleste reglene innen kommunikasjon og samhandling som samfunnet forventer. Det setter personer med afasi i en svært sårbar situasjon der de raskt føler seg utenfor felleskapet og ofte ender med isolering (Sundet og Reinvang, 1988). Logopedbehandling blir dermed et viktig tiltak for å gjenoppbygge de språklige ferdighetene, der brukermedvirkning er en lovpålagt (lov om folketrygd, 1997, §5-10; opplæringslova, 1998, §4A-1-4A-13) del av behandlingen. Brukermedvirkning blir dermed noe man ikke kan velge bort, men noe som begge parter må forholde seg til. Det vil være logopeden som har oppgaven med å skape brukermedvirkning i kraft av sin profesjon (Kjellström, 2012). Det ble derfor spennende å se hva som kunne være hemmende eller fremmende for brukermedvirkning. I den sammenheng vokste denne problemstillingen frem: Hvordan mener personer med afasi at logopeden kan legge til rette for god brukermedvirkning i behandlingen? Metoden som ble brukt for å innhente data var semistrukturert kvalitativt intervju. På grunn av ulike kommunikasjonsvansker hos personer med afasi, ble det laget utvelgelseskriterier. De som skulle intervjues måtte blant annet ha lette til moderate ekspressive språkvansker med relativt god forståelse. Tre personer med afasi har delt av sine opplevelser, erfaringer og refleksjoner innenfor temaet. Prosjektets funn er sett i lys av Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse (ICF 5.1,WHO, 2001), anerkjennelsesteori (Honneth, 2008), og Mestringsevne og forventninger til mestring (Bandura, 1997). En logoped som retter søkelyset mot anerkjennelse gjennom den private-, rettslige- og solidariske sfæren (Honneth, 2008) i behandling vil, i tillegg til å bedre de språklige funksjonene, kunne være med å påvirke hele mennesket, som innehar selvtillit, selvrespekt, og egenverdi. Det vil derfor være viktig for logopeden å ikke bare tenke aktiviteter og deltakelse i ICF-modellen som innehar brukermedvirkning, men at man må vie større oppmerksomhet til personlige- og miljømessige faktorer som påvirker brukermedvirkning. Man vet at de personlige- og miljømessige faktorene har betydning for utbytte av behandlingen (ICF, WHO, 2001). Behandlingen vil dermed omfavne hele mennesket for å ta plass i samfunnet igjen.

Summary The starting point for this study user participation in aphasia treatment. Aphasia is a language difficulty after an acquired brain injury that is manifested to varying degrees through reduced cognitive functions and language modalities; speech production, language understanding, reading and writing (Brodal, 2013). The consequence of this type of injury is that one is unable to follow all the rules of communication and interaction that society expects. It puts people with aphasia in a very vulnerable situation where they quickly feel outside the community and often end up with isolation (Sundet and Reinvang, 1988). Logopedic treatment thus becomes an important measure for rebuilding the linguistic skills, where user participation is a statutory (lov om folketrygd, 1997, §5-10; opplæringslova, 1998, §4A-1-4A-13) part of the treatment. User participation is thus something that one cannot choose away from, but something that both parties must deal with. It will be the speech therapist who has the task of creating user participation by virtue of their profession (Kjellström, 2012). It was therefore exciting to see what could be inhibitory or conducive to user participation. In this context, this issue grew: How do people with aphasia think that the speech therapist can facilitate good user participation in the treatment? The method used to obtain data was semi-structured qualitative interview. Due to various communication difficulties in people with aphasia, selection criteria were created. Those who were to be interviewed had, among other things, easy to moderate expressive language difficulties with relatively good understanding. Three people with aphasia have shared their experiences, and reflections within the theme. The project's findings are seen in light of the International Classification of Function, Disability and Health model (ICF 5.1, WHO, 2001), acknowledge theory (Honneth, 2008), and self-efficacy and outcome expectations (Bandura, 1997).A speech therapist who focuses attention on acknowledge through the private, legal and solidarity sphere (Honneth, 2008) in treatment will, in addition to improving the linguistic functions, it could influence the entire person, who holds self-confidence, self-respect, and self-worth. It will therefore be important for the speech therapist not only to think of activities and participation in the ICF model involves user participation, but we must give more attention to personal and environmental factors that affect user participation. It is known that the personal and environmental factors are of importance for the benefit of the treatment (ICF, WHO, 2001). The treatment will thus embrace the whole person to take place in society again.