"Vi er avhengige av hverandre" - En kvalitativ studie om tverrfaglig samarbeid i barnehagen, mellom pedagog og logoped, vedrørende barn med språkvansker

Abstract

Sammendrag Formål, problemstilling og hensikt: Formålet med denne studien er å få bedre innsikt i de erfaringer og tanker som pedagoger og logopeder har gjort med tverrfaglig samarbeid om barn med språkvansker i barnehagen. Jeg ønsker å se nærmere på hva mitt utvalg av pedagoger og logopeder opplever som viktig når det gjelder tidlig innsats rettet mot barn med språkvansker, og på hvordan arbeidet med språkvansker foregår. Jeg håper å få et innblikk i deres arbeid, samt å få belyst erfaringer og refleksjoner som kan være nyttige for andre som arbeider med barn som har utfordringer med språk og kommunikasjon.

Min problemstilling er toleddet: • Hvilke erfaringer har barnehagepedagoger og logopeder med tilrettelegging av tidlig innsats for barn med språkvansker? • Hvilke erfaringer har barnehagepedagoger og logopeder med tverrfaglig samarbeid ved arbeid med barn med språkvansker?

For å belyse denne problemstillingen har jeg valgt en kvalitativ forskningsmetode. Jeg har intervjuet tre barnehagepedagoger og tre logopeder som arbeider med barn med språkvansker i barnehage om deres arbeid og samarbeid når det gjelder barn med språkvansker. Hovedtemaene i intervjuene har vært: 1. Tidlig innsats i barnehagen ved mistanke om språkvansker. 2. Erfaringer med tverrfaglig samarbeid 3. Viktige faktorer for godt samarbeid og tidlig innsats 4. Hvordan faggruppene utvikler fagkompetanse

Metode: For å utforske min problemstilling nærmere ønsket jeg å få mer innsikt i de erfaringene og opplevelsene logopeder og pedagoger har hatt gjennom flere år i yrkesrollen. Jeg intervjuet tre pedagoger fra tre ulike barnehager, samt tre logopeder som samarbeidet med barnehager. Jeg sørget for å få variasjon i utvalget gjennom å intervju pedagoger med tre ulike yrkesroller i barnehagene, og logopeder både fra PP-tjenesten og kommune, med tilholdssted i distrikt og by. Jeg valgte kvalitativ metode for å få et rikt materiale knyttet opp mot informantenes erfaringer.

Resultater: Funnene som utmerket seg er: • Bedre tid til drøftinger og observasjoner av enkeltbarn, samt bedre tid til veiledning av pedagogene og personalet i barnehagen. Dette handler i stor grad om økte ressurser og større satsning på tidlig intervensjon, noe som ligger både på et overordnet og et kommunalt nivå. • Logopedene ønsket mer materielle logopedressurser, i form av ulike evidensbaserte materialer og verktøy, samt nyere faglitteratur for å forbedre kompetanseformidlingen av gode logopediske språkverktøy. • Relasjonene mellom yrkesgruppene var gode, og samarbeid over tid styrket relasjonene mellom pedagogene og logopedene. Terskelen for å ta kontakt med logopeden var liten når relasjonen var god. Her er det en dobbelthet i materialet mitt da pedagogene samtidig kunne tenke seg økt samarbeid med logopeden og at de var mer tilgjengelige i barnehagene. • Pedagogene hadde god kompetanse innen kartlegging og språkstimulering. Kartleggingen som pedagogene utfører danner et særlig viktig utgangspunkt for logopedenes arbeid. • Pedagogene understreker at de ikke kan få god nok kompetanse på å kartlegge og identifisere barn med språkvansker. Dette er naturlig siden fagfeltet språkvansker er komplisert også for logopedene. • Jeg mener at videre forskning på evidensbasert intervensjon er viktig for å finne de beste metodene for tidlig intervensjon, slik at barn med språkvansker mottar evidensbasert behandling uavhengig av hvilken logoped de får.

Abstract Objective, problem and purpose: The objective of this study has been to obtain a better insight into the experiences and thoughts that educators and speech therapists have with interdisciplinary collaboration on children with language disorders in the kindergarten. I wanted to take a closer look at what my selection of educators and speech therapists perceive as important when it comes to early efforts aimed at children with language disorders, and on how working with language disorders takes place. By focusing on the interdisciplinary collaboration between educators and speech therapists in kindergartens, I hoped to gain an insight into their work, as well as into their experiences and reflections that may be useful to others who work with children who have challenges with speech and communication. My approach was two-fold: • What experiences do kindergarten educators and speech therapists have with facilitating early intervention for children with language disorders? • What experiences do kindergarten teachers and speech therapists have with interdisciplinary collaboration when working with children with language disorders? To elucidate this issue, I have chosen a qualitative research method. I have interviewed three kindergarten educators and three speech therapists who work with children with language disorders in kindergartens about their work and cooperation regarding children with language disorders. The main topics of the interviews have been: 1. Early intervention in the kindergarten upon suspicion of language disorders 2. Experiences with interdisciplinary collaboration 3. Important factors for cooperation and early efforts 4. How the groups develop competence in adressing language disorders The focus is on informants' experiences with early efforts and cooperation between kindergarten and speech therapist aiming at finding out more about how they experience the collaboration, and what factors they believe are important for the cooperation and the early efforts to function as well as possible. Method: In order to explore my issue more closely, I wanted to gain more insight into the experiences that speech therapists and educators have had over several years in their professional roles. I interviewed three educators from three different kindergartens, as well as three speech therapists who collaborated with kindergartens. I ensured variety in the selection by interviewing educators with three different vocational roles in kindergartens, and speech therapists from both the PP service and the municipality, with whereabouts in rural areas and cities. I chose a qualitative method to get a rich material linked to the informants' experiences.

Results: The most important findings in my study are: • All my informants wanted the speech therapists to have more time for discussions and observations of individual children, as well as to give better guidance to the educators and staff in the kindergarten. To solve this challenge, I believe that several speech therapists are needed, which are connected to the various units. This is largely related to the need for increased resources and greater focus on early intervention, which lies both on a superior and a municipal level. • Speech therapists want more speech therapy resources, in the form of various evidence-based materials and tools, as well as up-to-date academic literature, in order to improve the dissemination of competence by state-of-the-art speech therapy language tools. • The relationships between the professional groups were good, and cooperation over time strengthened the relations between the pedagogues and the speech therapists. The threshold for contacting the speech therapist was low when the relationship was good. At the same time they would prefer that the speech therapist was more frequently in the kindergarden and that they were more available. • The educators had good expertise in mapping and language stimulation. Surveys carried out by the educators form a particularly important starting point for the work of the speech therapists. As the title of the paper says, "We depend on each other." • The pedagogues emphasize that they cannot acquire good enough skills in mapping and identifying children with language disorder. • I believe there is a need for more research in the area of evidence-based intervention on speech disorders to make sure children get the same evidence-based treatment independent of what speech therapist they recieve when they are referred to.