dc.contributor.advisor | Nyland, Kari | |
dc.contributor.advisor | Ahlgren, Per Christian | |
dc.contributor.author | Bakken, Mona | |
dc.contributor.author | Kristiansen, Merethe B. | |
dc.date.accessioned | 2019-09-17T14:01:06Z | |
dc.date.available | 2019-09-17T14:01:06Z | |
dc.date.issued | 2019 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/2617298 | |
dc.description.abstract | Norges befolkning blir stadig flere, samtidig som levealderen øker. Dette medfører en “eldrebølge”
som vil kreve mer effektiv ressursutnyttelse enn vi har i dag. For å gjøre dette samtidig som
pleietilbudet opprettholdes, er det viktig å se inntekter og kostnader opp mot hverandre. Som følge
av dette har de norske helseforetakene blitt pålagt av Helsedirektoratet å beregne kostnad per
pasient (KPP). Utformingen tar utgangspunkt i en nasjonal spesifikasjon, men den endelige
utformingen er opp til hvert enkelt helseforetak. Vi synes derfor det var interessant å studere
utformingen og bruken av KPP-kalkylen hos St. Olavs hospital. Dette har resultert i følgende
problemstilling:
“Hvordan er KPP-modellen utformet, og hvilke muligheter og utfordringer kan dette skape for
bruken av modellen til intern styring?”
Den metodiske tilnærmingen til oppgaven er kvalitativ, og empirien er i hovedsak samlet inn
gjennom dokumentstudier. For å få en bedre forståelse av kalkylen har vi supplert med intervjuer
og e-postutveksling med informanter på økonomiavdelingen ved St. Olavs hospital.
Våre funn viser at KPP-kalkylen synliggjør ny informasjon om kostnader og ressursbruk på
individuelt pasientnivå, noe som gir muligheter for bedre intern styring. Spesielt vil forbedret
informasjon skape økte muligheter for benchmarking mellom helseforetakene, som er en
målsetting for både Helsedirektoratet og St. Olavs hospital. Utfordringene er imidlertid at
underlagsdataene ikke gjenspeiler reell ressursbruk per pasient. Helsedirektoratet påstår at
utformingen av KPP-modellen er basert på grunnprinsippene til ABC-kalkulasjon, men våre funn
tilsier at modellen bryter med viktige forutsetninger. Blant annet blir ikke kostnadshierarkiet
hensyntatt, og ledig kapasitet ikke skilt ut. Forholdet fører til at hver pasient blir belastet kostnader
de ikke har forårsaket, noe som igjen har implikasjoner for bruken av modellen til intern styring. | |
dc.description.abstract | The Norwegian population is continuously increasing. Simultaneously, the life expectancy
increases. Thus, Norway is experiencing a large proportion of older people which will demand
better use of the resources. To achieve this while maintaining the quality of the health care service,
it is important to evaluate costs versus revenues. Therefore, Norwegian hospitals have been ordered
by the Norwegian Directorate of Health to calculate the costs per patient (KPP-model). A National
Specification serves as the model basis, however the final design is formed by each hospital. This
sparkled the idea to study the design and use of the KPP-model in St. Olavs hospital, with the
following research question:
“How is the KPP-model designed, and which opportunities and challenges arise concerning use
of the model for internal management?”
The methodical approach in this study is qualitative, and the empiricism is mainly collected with
document studies. We have supplemented with interviews and emails with representatives from
the department of economics at St. Olavs hospital to get a better understanding of the model.
Our findings show that the KPP-model illuminate information about costs and resources at the
individual patient level, and this creates opportunities for better internal management. Especially,
improved information will create opportunities for benchmarking between hospitals, which is a
goal for both the Norwegian Directorate of Health and St. Olavs hospital. The main challenge
concerning use of the model involves capturing the real demand of resources for each patient. The
Norwegian Directorate of Health claims that the KPP-model is based on the principles of ABCcalculation,
however our findings show that the model violates important prerequisites. This
includes the cost-hierarchy and the fact that unused capacity is not considered. Consequently, each
patient gets allocated costs they have not caused, which affects the validity of the model for internal
management. | |
dc.language | nob | |
dc.publisher | NTNU | |
dc.title | Kostnadskalkulasjon i helsesektoren | |
dc.type | Master thesis | |