Kostnadskalkulasjon i helsesektoren

Abstract

Norges befolkning blir stadig flere, samtidig som levealderen øker. Dette medfører en “eldrebølge” som vil kreve mer effektiv ressursutnyttelse enn vi har i dag. For å gjøre dette samtidig som pleietilbudet opprettholdes, er det viktig å se inntekter og kostnader opp mot hverandre. Som følge av dette har de norske helseforetakene blitt pålagt av Helsedirektoratet å beregne kostnad per pasient (KPP). Utformingen tar utgangspunkt i en nasjonal spesifikasjon, men den endelige utformingen er opp til hvert enkelt helseforetak. Vi synes derfor det var interessant å studere utformingen og bruken av KPP-kalkylen hos St. Olavs hospital. Dette har resultert i følgende problemstilling:

“Hvordan er KPP-modellen utformet, og hvilke muligheter og utfordringer kan dette skape for bruken av modellen til intern styring?”

Den metodiske tilnærmingen til oppgaven er kvalitativ, og empirien er i hovedsak samlet inn gjennom dokumentstudier. For å få en bedre forståelse av kalkylen har vi supplert med intervjuer og e-postutveksling med informanter på økonomiavdelingen ved St. Olavs hospital. Våre funn viser at KPP-kalkylen synliggjør ny informasjon om kostnader og ressursbruk på individuelt pasientnivå, noe som gir muligheter for bedre intern styring. Spesielt vil forbedret informasjon skape økte muligheter for benchmarking mellom helseforetakene, som er en målsetting for både Helsedirektoratet og St. Olavs hospital. Utfordringene er imidlertid at underlagsdataene ikke gjenspeiler reell ressursbruk per pasient. Helsedirektoratet påstår at utformingen av KPP-modellen er basert på grunnprinsippene til ABC-kalkulasjon, men våre funn tilsier at modellen bryter med viktige forutsetninger. Blant annet blir ikke kostnadshierarkiet hensyntatt, og ledig kapasitet ikke skilt ut. Forholdet fører til at hver pasient blir belastet kostnader de ikke har forårsaket, noe som igjen har implikasjoner for bruken av modellen til intern styring.

The Norwegian population is continuously increasing. Simultaneously, the life expectancy increases. Thus, Norway is experiencing a large proportion of older people which will demand better use of the resources. To achieve this while maintaining the quality of the health care service, it is important to evaluate costs versus revenues. Therefore, Norwegian hospitals have been ordered by the Norwegian Directorate of Health to calculate the costs per patient (KPP-model). A National Specification serves as the model basis, however the final design is formed by each hospital. This sparkled the idea to study the design and use of the KPP-model in St. Olavs hospital, with the following research question:

“How is the KPP-model designed, and which opportunities and challenges arise concerning use of the model for internal management?”

The methodical approach in this study is qualitative, and the empiricism is mainly collected with document studies. We have supplemented with interviews and emails with representatives from the department of economics at St. Olavs hospital to get a better understanding of the model. Our findings show that the KPP-model illuminate information about costs and resources at the individual patient level, and this creates opportunities for better internal management. Especially, improved information will create opportunities for benchmarking between hospitals, which is a goal for both the Norwegian Directorate of Health and St. Olavs hospital. The main challenge concerning use of the model involves capturing the real demand of resources for each patient. The Norwegian Directorate of Health claims that the KPP-model is based on the principles of ABCcalculation, however our findings show that the model violates important prerequisites. This includes the cost-hierarchy and the fact that unused capacity is not considered. Consequently, each patient gets allocated costs they have not caused, which affects the validity of the model for internal management.