| dc.description.abstract | Livsmestring har den siste tiden blitt et særlig populært begrep. I den nye læreplanen som trer i kraft i 2020 skal livsmestring, som en del av læreplanens generelle del, være et fokus på tvers av fag. Hensikten med denne studien er å undersøke hvordan ulike faktorer i ungdommers liv kan være assosiert med deres opplevde livsmestring. I henhold til dette ønsker jeg å belyse temaer knyttet til følgende problemstilling: Hvilken sammenheng er det mellom støttende og belastende faktorer i ungdommers liv og deres opplevelse av livsmestring? Studien benytter seg av kvantitativ forskningsmetode. Analysene er basert på ungdataundersøkelsene gjennomført i 2017 og 2018. Utvalget er hentet fra ungdoms- og videregåendeskole elever med 8 fylker er representert i utvalget. Disse er spredt ut over hele landet. I alt har 47194 besvart spørsmålet knyttet til livsmestring. Fordi avhengig variabel i denne undersøkelsen er en del av en av spørreundersøkelsens mange tilleggsmoduler, og at kombinasjonen av modulene som blir tatt i bruk varierer fra kommune til kommune, vil antall respondenter variere fra et spørsmål til et annet. Med utgangspunkt i teori og tidligere empiri er det valgt ut variabler i tre ulike grupper; bakgrunnsvariabler, belastende variabler og støttende variabler. Disse blir analysert gjennom deskriptiv statistikk, t-tester, korrelasjon- og regresjonsanalyser. Resultatene viser at variabler som er positivt assosiert med livsmestring som selvaksept, foreldrestøtte, skoletilhørighet og fysisk aktivitet tar bort den statistisk signifikante negative assosiasjonen mellom ensomhet og livsmestring, samt mellom depresjon og livsmestring. Assosiasjonen til livsmestring blir dessuten dempet for variabelen angst. For jenter blir også den signifikante assosiasjonen mellom livsmestring og skolestress tatt bort. Selvaksept er den støttende variabelen som viste seg å ha sterkest assosiasjon med livsmestring. Dette gjelder for begge kjønn, til tross for at jenter i t-testen skårer signifikant lavere på selvaksept enn guttene. Forklaringsvariablene forklarer en større del av variasjonen i livsmestring hos jentene enn hos guttene. | nb_NO |
