| dc.description.abstract | Formålet med denne studien har vært å undersøke subjektive opplevelser om hvordan det oppleves for ulike teammedlemmer å være åpen og dele sårbarhet i team på arbeidsplassen, og hvilke implikasjoner dette kan ha med tanke på adaptive utfordringer og nyskaping. Problemstillingen for studien er: hvordan oppleves det å være åpen og dele sårbarhet i team? med forskningsspørsmålet er: hvilke implikasjoner har studiens funn sett i sammenheng med adaptive utfordringer og nyskaping? Det empiriske forskningsgrunnlaget er samlet inn ved bruk av Q-metode, der jeg har studert opplevelsene til 20 teammedlemmer fra ulike team. Gjennom sortering av 48 utsagn har deltakerne gitt uttrykk for sin subjektive opplevelse. På bakgrunn av korrelasjon- og faktoranalyse ved bruk av programmet PQMethod, har jeg avdekt fire ulike faktorsyn. Faktor 1: «God nok» til å delta med hele meg. Faktor 2: Uttrykker idéer, meninger og synspunkt, håndterer følelser selv. Faktor 3: Trygg nok kan jeg aldri være, humor kan ufarliggjøre det. Faktor 4: Avventende til invitasjon, har humor som ess i ermet. Hovedfunnene i studien viser at det oppleves forskjellig å være åpen og dele sårbarhet. Alle faktorsynene viser en positiv holdning til det å jobbe i team, og en oppfatning av at sammen kan man skape «noe mer». Alle faktorsynene viser også at det å ha noen få i teamet som man er trygg på gjør det lettere å dele. Faktorsynene drøftes i sammenheng med adaptive utfordringer og nyskaping, noe som fremstilles som viktig med tanke på økt kompleksitet og endringer i fremtidens arbeidsliv. Det å være åpen og dele, gi rom for følelser og synspunkt, humor og kreativitet, anses som viktige aspekt for ressursutvikling, håndtering av adaptive utfordringer og mulighet for nyskaping. Funnene viser at team har uforløst potensial med tanke på å være seg selv, la seg selv bli sett og dele det en har behov for. Som en av informantene sa: «hvis en våger å være, lærer en mer». | nb_NO |
