Folkehelse og livsmestring i skolen - sett i et lærerperspektiv

Abstract

Temaet for denne studien er læreres refleksjoner om egen rolle og praksis knyttet til fagfornyelsen og folkehelse og livsmestring som tverrfaglig tema i skolefagene. Formålet med oppgaven er å etablere en bevisstgjøring rundt lærernes kompetansegrunnlag i møte med tematikken. På den måten kan denne studien gi implikasjoner for lærerutdanningen, men også for etterutdanningen av dagens lærere i implementeringsfasen av folkehelse og livsmestring, som er en del av læreplanen fra 2020. Problemstillingen for oppgaven er som følger: Hva er fire ungdomsskolelæreres refleksjoner om egen rolle og praksis knyttet til fagfornyelsen og folkehelse og livsmestring som tverrfaglig tema i skolefagene? For å belyse problemstillingen, er det benyttet en kvalitativ tilnærmingsmetode, hvor datagrunnlaget ble til gjennom semistrukturerte dybdeintervju av fire lærere i ungdomsskolen. Deres refleksjoner rundt tematikken blir belyst og drøftet ved hjelp av Bandura (1999, 2006, 2012) og hans teori om mestringsforventning og det å være agent i eget liv, samt Antonovsky (1996, 1987/2012) sin teori om opplevelse av sammenheng. I tillegg trekker jeg inn teorien til Baumeister og Leary (1995) om tilhørighet, og Wigfield og Eccles (1992) sin teori om verdisamsvar. I drøftingskapittelet blir også Aristoteles’ begrep «fronesis» (Aasen, 2006; Biesta, 2015) og Vygotsky (1978) sine tanker om språket presentert, for å utvide innsikt med bakgrunn i de induktive utledede funnene. Det sentrale funnet som utpeker seg i studien er at lærernes personlige yrkeskunnskap gjør dem i stand til å implementere folkehelse og livsmestring som tverrfaglig tema i skolefagene. Som følge av det induktive utgangspunktet jeg benyttet meg av, ble det klart at lærerne blant annet har et søkelys på relasjonsbygging for å etablere et godt og trygt læringsmiljø for sine elever, noe som kan betraktes som helsefremmende arbeid. Denne kompetansen viser seg imidlertid å være taus hos dem. Dette fremkommer i de mer direkte spørsmålene rundt begrepene folkehelse og livsmestring, hvor lærerne formidler begrepene som abstrakte og uhåndgripelige. På den måten ser de heller ikke selv hvordan de skal implementere folkehelse og livsmestring i sin praksis. Med bakgrunn i den usikkerheten lærerne formidler, kan et sentralt mål være å få lærerne mer bevisst sin egen tause kunnskap.