Foreldre av barn med høyt læringspotensial - Hvordan oppleves samarbeidet om tilpasset opplæring?

Abstract

Denne kvalitative studien tar for seg hvordan foreldre av barn med høyt læringspotensial opplever samarbeidet med skolen, da spesielt med fokus på samarbeidet om tilpasset opplæring. Barn med høyt læringspotensial er en elevgruppe som har fått særdeles lite oppmerksomhet i norsk forskning opp gjennom historien. Det kan se ut som at dette er i ferd med å snu, og det kommer stadig mer forskning på området. Formålet med denne oppgaven er derfor å bidra til å øke kunnskapen rundt et fagfelt Norge har svært manglende kompetanse på. Jeg viser i denne oppgaven hva som er viktig for å bygge et fruktbart og produktivt samarbeid rundt elevenes tilpassede opplæring, sett fra foreldrenes perspektiv. Kunnskapen jeg formidler vil bli til hjelp for spesialpedagoger, lærere, rektorer, foreldre og andre studenter som trenger kunnskap om barn med høyt læringspotensial. For å få et godt innblikk i foreldrenes perspektiv benytter jeg i denne oppgaven lengre intervjuer med to mødre av barn med høyt læringspotensial. Det er to løst oppbygde intervjuer der informantene får anledning til å prate relativt fritt om sine opplevelser. Analysen av intervjuene er gjort ved bruk av begreper hentet fra Basil Bernsteins kodeteori, hovedsakelig begrepene rammer og klassifisering, synlig og usynlig pedagogikk. Ved å benytte Bernsteins kodeteori har jeg kunnet se informantenes opplevelser i lys av skolens pedagogiske ideologi. Funnene viser at skolens rammer for kommunikasjon og klassifisering av ulike grupper har mye å si for hvordan foreldrene opplever samarbeidet. Ut fra mine funn fremstår en idealskole for barn med høyt læringspotensial som en skole der foreldrene får være med å påvirke, der det er stor fleksibilitet slik at man enklere kan tilpasse undervisningen ut fra elevens individuelle forutsetninger, der det er en fast struktur på dagene og klare forventninger til barna, og der det er godt lagt til rette for dybdelæring. Mine informanters historier vitner om at det er for lite kunnskap i norsk skole om barn med høyt læringspotensial. Lite kunnskap blant lærere og ledelse fører til at foreldrene får negative opplevelser i samarbeidssituasjoner. Gjennom oppgaven blir det derfor stilt spørsmål ved blant annet lovverk, læreplaner, fleksibilitet i skoleinstitusjoner og lærerutdanning.