Mobbing i ungdomsskolen - “Hvilken forståelse har ungdomskoleansatte av fenomenet mobbing og arbeidet mot mobbing, med spesielt utgangspunkt i revideringen av § 9a”

Abstract

Hensikten med denne studien er å få svar på hvilken forståelse ungdomskoleansatte har av fenomenet mobbing, på hvilken måte de arbeider mot mobbingen i skolen, og dette sett i lys av revidering av § 9a. Problemstillingen vår lyder slik; “Hvilken forståelse har ungdomskoleansatte av fenomenet mobbing og arbeidet mot mobbing, med spesielt utgangspunkt i revideringen av § 9a”. For å få svar på vårt forskningsspørsmål benyttet vi oss av kvalitativ forskningsmetode, hvor vi intervjuet fire informanter. Vi intervjuet fire ansatte i ungdomsskolen, med ulike profesjoner. To av informantene var lærere, en var rektor og den siste var sosiallærer. Dette ga oss et unikt bilde av hvordan ulike profesjoner kan ha et ulikt syn på de forskningsspørsmålene vi forsøkte å finne ut av, funnene ble derfor divers. Dette kan ha en sammenheng med at informantene har ulik kompetanse og erfaring. Funnene i studien viser til et ulikt syn på fenomenet mobbing, selv om det også var likheter. Spesielt var det ulikt syn når det gjaldt lærerne og sosiallærer. I arbeidet mot mobbing kom det frem mange viktige synspunkt knyttet til hva informantene anså som viktig. Vi har deretter funn som påpeker viktigheten av forebyggende arbeid, hva som skal til for å avdekke, hvordan ungdomsskoleansatte handler når mobbingen er avdekket og hva som burde vektlegges i oppfølgingen. Tema som trygghet, tillit, relasjon og å være påkoblet ble særlig omtalt. Dette viser til at alle informantene ser viktigheten av deres egen rolle når det kommer til arbeid mot mobbing. Selv om informantene viste til at de hadde mye kunnskap knyttet til flere sentrale spørsmål, og § 9a har ført til at de arbeider annerledes enn før revideringen, kunne vi likevel se noe manglende kunnskap på enkelte områder når det gjelder for eksempel handlingsløypa og aktivitetsplikt, samt antimobbeprogram. I tillegg kommer det frem noe diskrepans i funnene knyttet til at flere av informantene påpeker at de arbeider likt som før § 9a ble revidert, dette samsvarer ikke med svarene de gir oss hvor de blant annet viser til at de er “mer på” og har “mer papirarbeid”.