"Det er så mye bråk inni hodet mitt hele tiden" - Erfaringer med tilrettelegging for barnehagebarn med autismespekterforstyrrelser
Abstract
Tema for denne masterstudien er «Barnehagebarn med autismespekterforstyrrelser» (ASF). Jeg har valgt å ta utgangspunkt i arbeidet som er gjort i ei nettverksgruppe i et kommunalt prosjekt, der pedagoger fra barnehager som har barn med disse vanskene deltar. Målet er kompetansedeling på tvers av barnehager i kommunen. Jeg har gjennomført fokusgruppeintervju med fire pedagoger som har deltatt i nettverksgruppa i mange år. Studiens problemstilling er å belyse hvilke erfaringer deltagerne i nettverket har gjort seg gjennom å tilrettelegge for barnehagebarn med ASF. Forskningsspørsmålene vil kartlegge hvordan vanskene til et barn med ASF kan se ut i praksis, og hva tidlige tegn på ASF kan være. Videre ser jeg på hvordan hverdagen kan tilrettelegges for denne gruppa barn, og hva som er viktige forutsetninger i arbeidet. Til slutt vil jeg se på hvilke erfaringer pedagogene har med nettverksgruppe som arena for kompetansedeling, og hvordan de har gått frem i praksis for å etablere og drive nettverksgruppa. Resultatene viser at pedagogene opplever barna som svært ulike, men samtidig er det en del tegn man kan kjenne igjen. Det kan være noe med blikket, annerledes respons, liten interesse for andre barn og sensitivitet. Når det gjelder tilretteleggingen nevnes struktur, forutsigbarhet, et skjerma rom og visuell dagsplan som gode tiltak for barn med ASF. Under fokusgruppeintervjuet settes søkelyset på det interne samarbeidet mellom de ansatte på avdelingen, og det å møte forståelse fra pedagogisk leder og styrer/enhetsleder nevnes som svært viktige faktorer for å få til et godt spesialpedagogisk arbeid. Det fysiske miljøet og bruken av rom løftes også frem som avgjørende for god tilrettelegging. I etableringen av denne nettverksgruppa har deltagelse fra Barne- og familietjenesten hatt stor betydning. Videre har arbeid med ulike tema og case vært sentrale elementer i arbeidet deres. I drøftingen går jeg i dybden på det jeg ser som studiens hovedfunn; betydningen av godt samarbeid og den fysiske tilretteleggingen. Ut ifra informantenes erfaringer kan disse elementene i gode tilfeller løfte den spesialpedagogiske tilretteleggingen. Andre ganger kan de samme elementene gjøre det spesialpedagogiske arbeidet vanskelig. Studien konkluderer med at de store individuelle forskjellene hos barn med ASF nødvendiggjør grundig kartlegging av barnets vansker, forutsetninger og behov i hvert enkelt tilfelle, slik at tilbudet kan skreddersys. Et godt samarbeid internt i barnehagen kan løfte praksisen til fordel for alle barn, og sørge for bedre inkludering av barn med ASF. Arbeid i nettverksgruppe ser ut til å være et godt tiltak for å få til kompetansedeling på tvers av barnehager, og det kan være et forum for faglig refleksjon og deling av praktiske erfaringer.