Små barn som strever med å spise - En kvalitativ studie om foreldres opplevelser rundt det å ha et lite barn med spisevansker
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2613808Utgivelsesdato
2019Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Denne studien handler om foreldres opplevelser rundt det å ha et lite barn med spisevansker. Mange små barn strever med spising. Dette fører ofte til at foreldrene bekymrer seg for ernæring, vekt og spiseutvikling. Måltidene kan være krevende og foreldrene kan oppleve at det er utfordrende å få barnet til å spise nok. Ettersom gode måltider har stor betydning for spiseutviklingen, og mange av måltidene skjer hjemme, er familien viktig for å påvirke barnets spiseutvikling. Kunnskap om hvordan spisevanskene påvirker familielivet og måltidene i familien er derfor viktig, og hensikten med denne studien var å få innsikt i og å utvikle kunnskap om dette. Problemstillingen var: Hvordan opplever foreldre at barnets spisevansker påvirker familielivet, og hvilken hjelp opplever de at barnet trenger fra det offentlige? For å belyse problemstillingen ble det utviklet tre forskningsspørsmål: Hvordan beskriver foreldre at familiemedlemmene blir påvirket av barnets spisevansker? Hvordan beskriver foreldre at barnets spisevansker påvirker samspillet rundt mat og måltider i familien? Hvilken hjelp og oppfølging tenker foreldre at de trenger i prosessen for å hjelpe barnet i spiseutviklingen? Det ble gjennomført en kvalitativ studie der det ble utført semistrukturerte intervjuer med tre foreldre til barn med spisevansker. Barna var i alderen ett til seks år og hadde hatt spisevansker store deler av livet sitt. Funnene viste at foreldrene opplevde at spisevanskene var en belastning i familielivet på flere måter. De beskrev hvordan spisevanskene krevde mye tid, planlegging og praktisk tilrettelegging. Det kom fram at spisevanskene førte til stress og følelsesmessige belastninger for familien, og at måltider og samspill var krevende. Foreldrene opplevde at barna hadde behov for tidlig og jevnlig, tverrfaglig oppfølging fra fagpersoner med god kompetanse, og at barnehagen hadde for lite kompetanse på spisevansker. Funnene støtter tidligere forskning som tilsier at barn med spisevansker har behov for tverrfaglig oppfølging, og at veiledning til foreldre omkring samspill under måltider er viktige tiltak. De viser at det er behov for at tiltak kommer i gang på et tidlig tidspunkt for å forebygge utvikling av større vansker. Videre tilsier funnene at fagpersoner i spiseteam bør veilede og samarbeide med fagpersonene som er nærmest barnet i kommunen, samt at foreldrene har behov for støtte og avlastning. Nøkkelord: kvalitativ forskning, spesialpedagogikk, spisevansker hos barn, måltider, foreldreopplevelser.