Hvordan kan sykepleier bidra til å redusere stigmatisering av pasienter med HIV/AIDS?

Abstract

Hensikt: Oppgavens hensikt er å finne ut hva sykepleier kan gjøre for å redusere stigmatisering av pasienter med HIV/AIDS.

Metode: Denne studien ble utført med bruk av et systematisk litteraturstudie.

Resultat: Det ble avdekket et behov for økt kunnskap om HIV/AIDS. Mange sykepleiere har feilaktige oppfatninger av sykdommen og smitteveier, noe som kan skape unødig frykt. Det er også behov for økt bevisstgjøring rundt det psykososiale perspektivet i forbindelse med HIV/AIDS. Homofobi og religion bidro tidlig i sykdommens korte historie til å kategorisere pasienter som enten «skyldig» eller «uskyldig smittet». Denne holdningen har vedvart. Det er avgjørende at sykepleier forstår konsekvensene av stigmatiserende holdninger og ikke lar slike holdninger påvirke yrkesutøvelsen.

Konklusjon: Studien avdekket en sammenheng mellom manglende kunnskap og smittefrykt. Smittefrykt bidrar i neste omgang til negative holdninger som rammer pasientene. Slike holdninger kan materialisere seg i overdreven bruk av beskyttelsesutstyr eller i isolasjon av pasienter. Ingen av delene er i tråd med de etiske retningslinjene sykepleierne skal basere sin behandling på. Smitterisikoen forbundet med å behandle en HIV/AIDS pasient er svært lav, men reell. Det er viktig at sykepleier blir kjent med denne smitterisikoen. Det bør da være lettere å forholde seg konstruktivt både til smitterisikoen og til pasientene.

Aim: This thesis intends to uncover what nurses can do to help reduce stigmatization of HIV/AIDS patients.

Method: The study was conducted in the form of a systematic literature study.

Result: The study uncovered a need for increased understanding of HIV/AIDS. Many nurses had invalid assumptions of what the disease is and how it is contracted. This can result in undue fear. Additionally, there is a need to increase awareness of the psychosocial aspects of HIV/AIDS. In the early days of the disease, homophobia and religion contributed towards categorizing patients as either “guilty” or “innocently infected”. This attitude has persisted. It is imperative that nurses learn the consequences of stigmatization so that it does not influence their practice as healthcare professionals.

Conclusion: The study discovered a parallel between the lack of knowledge and a fear of contracting HIV. Fear contributes to the negative attitudes many HIV patients suffer from in contact with health care professionals. These attitudes may materialize in the form of a nurse using excessive protection gear or in other ways isolate him- or herself from the patient. Such actions are inappropriate according to the ethics guidelines for nurses. The risk of a nurse contracting HIV when treating patients with HIV/AIDS is minimal, yet real. It is important that nurses become familiar with this risk. When they do, it should become easier to deal with the risk of infection as well as the patients in a constructive manner.