Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorVasset, Frøydis
dc.contributor.advisorSørbø, Marie
dc.contributor.authorSæther, Elisabeth
dc.date.accessioned2019-09-06T14:10:25Z
dc.date.available2019-09-06T14:10:25Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2613479
dc.description.abstractBakgrunn: Å vente med å klippe navlesnoren er vist fordelaktig både fullbårne og premature nyfødte, og nylige studier har vist bedre kardio-respiratorisk stabilitet dersom avnavling baseres på den nyfødtes fysiologi og på hvorvidt den nyfødte har pustet eller ikke. Likevel anbefaler gjeldende retningslinjer for resuscitering av nyfødte at navlesnoren klippes tidlig hvis barnet er slapt og påvirket etter fødsel, med mindre der er utstyr og kompetent personale til å hjelpe barnet tett ved fødesengen. Hensikten med denne kohort-studien med kvalitetsforbedrings-design var å evaluere om innføring av en ny prosedyre for transisjonsstøtte til nyfødte med mobilt gjenopplivningsutstyr (LifeStart®) reduserte forekomsten av tidlig avnavling i assisterte vaginale fødsler, uten påvisbare negative effekter. Metoder: Data om avnavling og transisjonsstøtte ble innsamlet 8 måneder før og etter innføringen av den nye prosedyren. Forbedringsmodellen ble brukt for å identifisere drivere og hindringer for praksisendring. Statistisk prosesskontroll-analyse ble brukt for å vise tegn på forbedring, og hvorvidt disse endringen var varige. Multivariat logistisk regresjon ble brukt for å evaluere effekten av den nye prosedyren på primært utfallsmål, justert for mulige konfunderende faktorer. Resultater: Forekomsten av avnavling < 1 minutt falt totalt sett fra 13 til 1 % (p < 0.01), med en relativ risikoreduksjon på 98% (justert OR 0.02, 95 % CI 0.00 – 0.16, p < 0.001) for nyfødte som trengte transisjonsstøtte på asfyksibord. Gjennomsnittlig avnavlingstid økte med 43% (p<0.001). Selv om færre barn ble plassert direkte på mors bryst etter fødselen (n=43 [42%] vs n=69 [75.0 %], p < 0.001), var der ingen signifikant forskjell i behovet for transisjonsstøtte eller overflytting til nyfødt-intensiv seksjon. Et mønster av forbedring var synlig allerede før intervensjonen, spesielt etter obligatorisk undervisning om temaet og etter tverrprofesjonell simuleringstrening. Ingen tilfeller av ECC i de syv påfølgende månedene etter innføringen av den nye prosedyren indikerer at forbedringen ikke var tilfeldig. Konklusjoner: En ny prosedyre for transisjonsstøtte til nyfødte med mobilt asfyksibord var vellykket for å eliminere tidlig avnavling i assisterte vaginale fødsler ved eller nær termin. En systematisk tilnærming, representert ved Forbedringsmodellen, så ut til å være avgjørende både for måloppnåelse og for varig praksisendring. Nøkkelord: Avnavling, Nyfødt, Resuscitering, Assistert vaginal fødsel
dc.description.abstractBackground: Deferring cord clamping has proven benefits for both term and preterm infants, and recent studies have demonstrated better cardio-respiratory stability if clamping is based on the infant’s physiology, and whether the infant has breathed. Nevertheless, current guidelines for neonatal resuscitation still recommend early cord clamping (ECC) for compromised babies, unless equipment and competent personnel to resuscitate the baby are available at the mother’s bed-side. The objective of this quality improvement cohort study was to evaluate whether implementing a new delivery room protocol involving mobile resuscitation equipment (LifeStart™) reduced the prevalence of ECC in assisted vaginal deliveries, without demonstrable negative effects. Methods: Data on cord clamping and transitional care were collected 8 months before and 8 months after implementing the new protocol. The Improvement Model was applied to identify drivers and obstacles to practice change. Statistical Process Control-analysis was used to demonstrate signals of improvement, and whether these changes were sustainable. Multivariate logistic regression was used to evaluate the impact of the new protocol on the primary outcome, adjusted for possible confounders. Results: Overall prevalence of ECC dropped from 13 to 1% (p < 0.01), with a 98% relative risk reduction for infants needing transitional support on a resuscitation table (adjusted OR 0.02, 95% CI 0.00 – 0.16, p < 0.001). Mean cord clamping time increased by 43% (p<.001). Although fewer infants were placed directly on mothers’ chest (n=43 [42%] vs n=69 [75.0 %], p < 0.001), there were no significant differences in needs for immediate transitional care or transfers to Neonatal Intensive Care Unit. A pattern of improvement was seen already before the intervention, especially after mandatory educational sessions and cross-professional simulation training. No cases of ECC for seven months on a row after implementation of the new protocol indicate that the improvement was not the result of chance. Conclusions: A new delivery-room protocol involving mobile resuscitation equipment successfully eliminated early cord clamping in assisted vaginal deliveries of term and near-term infants. A systematic approach, like the Improvement Model, seemed crucial for both achieving and sustaining the desired results. Keywords: Umbilical cord clamping, Infant, Resuscitation, Assisted vaginal delivery
dc.languageeng
dc.publisherNTNU
dc.titleNeonatal transitional support with intact umbilical cord in assisted vaginal deliveries: A quality improvement cohort study
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

FilerStørrelseFormatVis

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel