Sykepleie ved språkvansker etter hjerneslag.

Abstract

Bakgrunn: Afasi gir en svikt i talefunksjonen og deles inn i to hovedtyper, som skiller mellom ekspressiv (å finne ord) og impressiv (å forstå ord). De vanligste typene for kommunikasjon er verbal- og nonverbal. Kommunikasjon med pasienter rammet av afasi kan være utfordrende fordi pasienten kan ha problemer med å forstå og bruke ord. Sykepleieren trenger derfor kunnskap og interesse for å samhandle med pasienten. En allianse mellom pasient og sykepleier er en viktig base for god kommunikasjon. Pasienter med afasi i sykehus vil være i en sårbar situasjon, da de møter ukjente mennesker som ikke kjenner pasientens vaner og behov. Sykepleier må møte pasienten slik at han eller hun stimulerer til mestring og trygghet i en slik situasjon. Inadekvat kommunikasjon mellom pasienter og sykehuspersonell kan være en trussel mot velferd og pasientsikkerhet. Hensikt: Hensikten med denne oppgaven er å finne ut hva som skal til for å bedre kommunikasjon mellom sykepleiere og afasirammede i sykehus. Metode: Dette er en litteraturstudie, det ble søkt i forskjellige databaser, brukt faglitteratur og litteratur etter pensum. Etter kritisk vurdering presenteres syv vitenskapelige forskningartikler. Deretter diskuteres funn fra artiklene opp mor fag- og pensumlitteratur. Resultat/Funn: Funnene viste at det er viktig å opprette en allianse for å oppnå god kommunikasjon, tilstrekkelig tidsbruk og opplæring av sykepleier. Bruken av lukkede spørsmål hjelper ikke pasientens språkutvikling. Opplæring, kurs og hjelpemidler hadde god effekt på kommunikasjon mellom pasient og sykepleier. Kommunikasjonsplaner utviklet av logoped letter kommunikasjon og frustrasjon for både sykepleier og pasiente. Konklusjon: Bruk av kommunikasjonsplaner, hjelpemidler og tidlig veiledning i kommunikasjon av sykepleiere, bidrar til å bedre kommunikasjon mellom pasienten og sykepleieren. Implementering av kommunikasjonsplaner anbefales slik at man har retningslinjer å følge i praksis. Dette krever også dokumentasjon og journalføring slik at man kan se fremskritt hos pasienten.

Background: Aphasia is a failure in speech function, wich can be divided into two main categories, expressive (finding words) and impressive (understanding words). Verbal- and nonverbal is the most common kinds of communication. Communicating with patients affected by aphasia can be challenging because they have trouble understanding and using words. Therefore nurses need knowledge and interest to interact with patients. An alliance between nurse and patient forms a good foundation in communication. In hospital patients affected by aphasia will be in a vulnerable position because they meet staff who do not know the patients habits and needs. Nurses must therefore provide security and encourage coping with the situation. Inadequate communication between staff and patient may be a threat to welfare and patient safety. Aims: The aim of this study is to find out how communication can be improved between nurse and patient suffering from aphasia Method: This study is a literature review, databases was search for relevant scientific articles. Academic research literature and literature from curriculum is also used. Seven scientific articles are analysed and presented. Further are findings from academic research literature, literature from curriculum and the seven selected articles discussed. Results: Findings show the importance of: (1) creating an alliance, (2) sufficient time spent and (3) education of nurses to achieve good communication. Using closed questions did not assist the patients language development. Communication aids and education had a positive impact on interactions between nurse and patient. The use of communication plans developed by a speech therapist facilitates communication for both nurse and patient. Conclusion: The use of communication plans, aids and early guidance for staff helps to improve communication between patient and nurse. Implementation of communication plans is recommended, this way nurses have guidelines when communicating with the patient. This requires improvement in patients to be documented in medical record. This way progress in patients can be seen.