En undersøkelse av sammenhengen mellom selvfølelse, trening og stress

Abstract

Studiens bakgrunn og hensikt: I likhet med hvordan kontrollen over mat og kropp fungerer for en spiseforstyrret, hevder teorier om treningsavhengighet at mestringen og kontrollen treningen gir, kan fungere som en kompensasjonsstrategi for et negativt stress. Tidligere studier har funnet sammenhenger mellom både selvfølelse og treningsavhengighet, samt selvfølelse og stress, men få studier har sett på disse tre faktorene samlet. En mangel i modeller på treningsavhengighet har vært manglende forklaring på hvilke faktorer som gjør at enkelte er mer sårbare for å utvikle treningsavhengighet enn andre. Målet med denne studien var derfor undersøke sammenhengen mellom selvfølelse, subjektivt stress og treningsavhengighet, for å se hvordan disse variablene påvirker hverandre. Metode: En tverrsnittlig spørreundersøkelse av variablene selvfølelse, treningsadferd, treningsavhengighet og stress ble gjennomført i et utvalg mosjonister. Utvalget besto av 203 deltakere (55% kvinner og 45% menn), og deltakerne var mellom 16 og 71år, med gjennomsnittlig alder på 35,9år. Resultat: Både stress, selvfølelse og treningsavhengighet var alle korrelerte variabler, der styrken på samtlige korrelasjoner var signifikante, også når en tok høyde for forskjeller i treningsvolum, alder og kjønn. De som trente over 9timer i uka hadde en høyere score på stress og symptomer på treningsavhengighet, og en lavere score på selvtillit enn de som trente mellom 1 til 4,5timer eller 5 til 8 timer i uka. Konklusjon: I lys av eksisterende teori og forskning kan en se for seg at både lav selvfølelse og psykologisk stress er både en sårbarhetsfaktor, og en opprettholdende faktor for en treningsavhengighet. Treningsmengde over 9 timer i uka ser ut til å være relatert til en økt risiko for å utvikle treningsavhengighet, og bevissthet rundt de negative konsekvensene dette kan føre med seg er viktig både i ulike treningsmiljø og hos rådgivende instanser for fysisk aktivitet. Nøkkelord: stress, selvbilde, selvfølelse, selvtillit, trening, treningsavhengighet.

Background and aim: In the same demeanor as control over food and bodyweight functions as a strategy to deal with negative emotions and stress for someone suffering from an eating disorder, theories about exercise dependence claim that exercise works as a similar strategy for someone addicted to exercise. Studies find links between both self-worth/self-esteem and exercise dependence, as well as self-esteem in relation to stress, but few studies have taken account for all three variables in relation to one other. Theory on exercise dependence has yet to illustrate what variables make certain people more vulnerable to developing exercise dependence. One of the aims of this study is, therefore, to explore whether low self-esteem works as a vulnerability-factor in relation to developing exercise dependence. Further, I wanted to explore the link between self-esteem, psychological stress and exercise dependence, to examine how these variables tend to influence each other. Method: A cross-sectional questionnaire on self-esteem, psychological stress and exercise dependence was performed by a group of regular exercisers. A total of 203 participants (55% women and 45% men, mean age: 35,9 years) completed the survey. Results: Both self-esteem, exercise dependence and psychological stress were all correlated variables. All of the correlations were significant when weekly exercise amount, age and gender were accounted for. Those who had a weekly exercise amount over 9 hours had a significantly higher score on stress and exercise dependence symptoms, and a lower score on self-esteem than those who had a weekly exercise-amount lower than 8 hours. Conclusion: In light of existing theory and literature, one can hypotheses that low self-esteem and high psychological stress work as a vulnerability-factor and a maintenance-factor for an exercise dependent person. Since a weekly exercise amount over 9 hours seems to be related to an increased risk to develop exercise dependence, both sport- and exercise environments, and advisory departments could set a clearer focus on the negative consequences related to exercise dependence. Keywords: stress, self-esteem, self-worth, exercise dependence, addiction to exercise, psychological distress