| dc.description.abstract | Bakgrunn: Flere hundre barn fra ulike land kommer til Norge for å søke beskyttelse og asyl. Noen kommer uten familie. Barn som har vært på flukt vil være sårbare, da de har vært utsatt for et utrygt og uforutsigbart liv. Flyktningbarna vil derfor ha behov for omsorg og trygge rammer. I stortingsmeldingen om en effektiv integreringspolitikk understrekes viktigheten av deltakelse i skole og fritidsaktiviteter. Å delta i fritidsaktiviteter gir mulighet for opplevelse av mestring og vennskap med jevnaldrende. I denne oppgaven blir det sett på flyktningbarns deltakelse i aktivitet og hvordan dette påvirker en inkluderingsprosess.
Metode: Det er gjennomført en litteraturstudie hvor det er innsamlet empiri om temaet fra Norge, USA og Australia.
Funn: Flyktningbarn som frarøves deltakelse i fritidsaktiviteter kan gå glipp av integreringen i samfunnet. De får begrenset erfaring i samfunnet som kan føre til lavere kulturell kompetanse. Musikalsk lek og idrettsaktiviteter er eksempler på aktivitet som tilbyr flyktningbarn en arena hvor de kan finne tilhørighet og en måte å engasjere seg i samfunnet gjennom observasjon og utspilling av atferdsmønstre, samt sosiale eller kulturelle fenomen.
Konklusjon: Deltakelse i aktivitet gir gevinster som å bedre selvtillit, forme identitet og øke barns velvære og sosiale tilhørighet. Flyktningbarna vil gjennom aktivitet og deltakelse få gode muligheter til å implementere språket og omgås i fellesskap med majoritetsbarna, noe som vil fremme den sosiale inkluderingen. Når det gjelder enslige mindreårige flyktningbarn er det imidlertid viktig å først og fremst sikre nære og trygge relasjoner som kan fungere som gode omsorgspersoner, enten det gjelder fosterforeldre eller ansatte på institusjoner barna befinner seg på.
Nøkkelord: Flyktningbarn, Aktivitet, Deltakelse, Fritidsaktivitet, Inkludering | |