| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven i spesialpedagogikk har fått tittelen Når et plaster ikke hjelper. Hensikten med studien er å frembringe kunnskap om psykisk helse hos elever i ungdomsskolen. Oppgaven vil belyse hvordan man kan forebygge psykiske helseplager, være en helsefremmende skole og hvordan man best bør møte ungdommer som allerede har utviklet en grad av psykiske helseplager. Studien har vært en hermeneutisk prosess hvor teori og forskningslitteratur har resultert i en beslutning om å utdype kunnskapen ved å intervjue fire fremtredende forskere som er sentrale på dette feltet i Norge. Disse forskerne har vært delaktige i prosessen, helt frem til uka oppgaven ble levert, og dermed bidratt til reliabilitet og validitet i det ferdige resultatet. Funnene er tolket ut fra et teoretisk perspektiv som inkluderer et helhetlig syn på barn og en forståelse av samfunnets innvirkning på individuell utvikling. Funn fra studien bekrefter og understreker viktigheten av økt kunnskap om psykisk helse i ungdomsskolen. Dataene gir konkrete og anvendelige råd til hvordan man både kan forebygge og møte disse vanskene, samt hvordan man kan være en helsefremmende skole som bygger en sunn og sterk psykisk helse hos elevene. Problemstillingen som blir besvart er: Hvordan mener fire sentrale norske forskere at skolen kan være en helsefremmende arena som forebygge psykiske helseplager, styrker ungdommenes resiliens og danner grunnlag for god psykisk helse? Nøkkelord: Psykisk helse, angst, depresjon, stress, forebygging, helsefremmende arbeid, resiliens, mentalisering, lærerrollen, folkehelse og livsmestring | nb_NO |
