| dc.description.abstract | Denne oppgaven er del av en pågående undersøkelse av Haltdalen stavkirke og de øvrige stavkirkene fra Trøndelag. Hovedmålet med prosjektet er å bygge en kopi av Haltdalen stavkirke til en middelaldergård på Trondarnes i Nord-Norge. Dette arbeidet gjøres i hovedsak av Sør-Troms Museum, men Tradisjonelt Bygghandverk ved NTNU har bistått. Som student ved Tradisjonelt Bygghandverk har jeg vært med på dette arbeidet, blant annet ved å kløyve og hogge med øks de ulike bygningsdelene til stavkirken, i tillegg til materialer til en årestue.
Til bacheloroppgaven ble jeg forespurt å rekonstruere den, inntil nylig kopierte og erstattede, middelalderportalen i vestveggen til Haltdalen stavkirke. Dette arbeidet var krevende, siden portalen opprinnelig kom fra den større stavkirken fra Ålen, nabobygden til Haltdalen. På slutten av 1800-tallet ble begge disse stavkirkene erstattet, Haltdalen ble demontert og flyttet til Trondheim, mens Ålen ble revet og bare noen få deler av den bevart.
Hovedproblemstillingen i oppgaven ble definert av oppdraget: Hvordan lage en rekonstruksjon av portalen fra Ålen stavkirke, som kan stå i kopien av Haltdalen stavkirke som bygges på Trondarnes.
En todelt arbeidsmetode ble valgt. Den første delen kan deles inn i tre steg: først å dokumentere og måle opp portalen for hånd, og på samme tid systematisere informasjonen ved å manuelt modellere den i et 3D-program. Så skulle informasjon fra både skriftlige og fysiske kilder legges til modellen for å prøve å rekonstruere hvordan portalen kunne ha sett ut like før den kom til Trondheim, og samtidig prøve å analysere hvordan den så ut opprinnelig. Til slutt skulle portalmodellen skaleres, modifiseres, eller begge deler, for å prøve å inkorporere den rekonstruerte 3D-portalen i en tidligere laget 3D-modell av Haltdalen stavkirke. Sistnevnte har vært grunnlaget for stavkirkekopien som bygges på Trondarnes.
Den andre delen i den todelte arbeidsmetoden var å lage den rekonstruerte og inkorporerte portalen ved å bruke handverksteknikker og verktøy som kunne vært brukt i middelalderen i Norge.
Oppgaven ble bygd opp rundt denne todelte arbeidsmetoden, men metoden ble brukt på en helt spesifikk måte. Datamodelleringsdelen krevde at den originale portalen ble målt opp, sammen med andre fysiske kilder. Handverksdelen ble utført ved siden av den originale portalen og jeg var nødt til å overse de tidligere målingene og måle på nytt mens jeg hogde portalen. Dette ble gjort i håp om at datamodelleringen og handverket ville avklare ulike ting. Det ble antatt at det bare ville gi full uttelling om hver arbeidsmetode fikk studere originalen uavhengig av den andre. Håpet var at hver arbeidsmetode ville bygge opp sin egen forståelse av portalen, og at de etter hvert enten ville være enige, supplere hverandre, eller være uenige.
Arbeidet ble avgrenset til å ikke foreta egne undersøkelser av verktøy, eller handverksteknikker, bortsett fra det som direkte relaterte seg til problemstillingene, eller beskrev arbeidet som ble gjort. Det fysiske arbeidet beskrevet i teksten ble også begrenset til grovformingen av portalen, mens den dekorative utskjæringen og slettingen av formene ble utelatt. Dekoren blir derimot tatt med i datamodelleringsarbeidet som viktige deler av rekonstruksjonen.
Under datamodelleringen kom det fram flere hypoteser om portalen, som i ulike grader hadde støtte i kildematerialet. Først fant jeg ut at døren opprinnelig ikke kunne hørt sammen med portalen, spesielt fordi en av utsparingene til stabelhengslene ikke kunne være original. Så fant jeg ut at det kan ha vært en dør, eller et gitter til portalen som kunne svinge begge veier, men at den aldri ville blitt tett. Derfor mente jeg portalen originalt hørte til korskillet. Videre ble det tydelig, ved å analysere årringene på de originale portaldelene, at disse må ha vært betydelig høyere og bredere enn de fremstår i dag. Til slutt, at det finnes et dekorert ornament som ble funnet over portalen da Ålen stavkirke ble revet, og når dette modelleres over de originale portaldelene så får man en bredde til portalen som gjør at man kan rekonstruere en arkivolt som passer til arkivoltnakkene som er bevart på de originale portaldelene.
Disse hypotesene ble så lagt til portalmodellen, men den mulige døren, eller gitteret, ble utelatt fra den videre oppgaven. Høyden til den resulterende portalen, når den ble modellert på syllstokker som kan stamme fra Ålen stavkirke, stemte med en beskrivelse av portalen fra før den kom til Trondheim. Det ble også klart at den rekonstruerte portalen enkelt ville passe inn i vegghøyden til Haltdalen stavkirke, om det dekorerte ornamentet ble utelatt. Etter samtaler med Sør-Troms Museum ble dette bestemt.
Håndverksdelen arbeidet videre med disse hypotesene. Det første som nå ble oppdaget var at målingene av konturen til søylene, som var gjort under datamodelleringen, var feil fordi nesten ingen av referanseplanene i portalen var parallelle. Når den opprinnelige portalen ble laget er det sannsynlig at søylene ble orientert etter den tørkede og vridde flaten på baksiden av emnene. Margsiden ble trolig rettet som referanse for det øvrige vegglivet og den omliggende konstruksjonen. Når dette ble tatt med i betraktningen, og de uoriginale reparasjonene ble oversett, var begge søylene nærmest identiske og hadde en tydelig entasis. Til slutt ble det oppdaget at portalen mest sannsynlig aldri har hatt en rundbuet avslutning, men en rettavsluttet overligger med relieff av en arkivolt. Slik som portalene på sørveggen av Haltdalen stavkirke. | |
| dc.description.abstract | This paper is part of an ongoing research of Haltdalen Stave Church and the other stave churches from the region around Trondheim. The main goal of the project is the making of a copy of Haltdalen Stave Church for a medieval farm in Northern Norway. This work is mainly undertaken by Sør-Troms Museum, but with the support of Tradisjonelt Bygghandverk at NTNU. As a student at Tradisjonelt Bygghandverk I have assisted the work, mainly through the splitting and hewing, by axe, of the various building parts for the stave church, along with materials for a medieval stave house with a central, open fireplace.
For my bachelor paper I was approached with the possibility of reconstructing the, until recently copied and replaced, medieval portal of the west wall of Haltdalen Stave Church. This work was anything but straightforward as the portal in question originally came from the larger stave church in Ålen, the neighboring village of Haltdalen. At the end of the 19th century, both stave churches were replaced. The one in Haltdalen was disassembled and moved to Trondheim, while the one in Ålen was demolished and only a few of its parts preserved.
The main issue was defined by the assignment: How to reconstruct the portal from Ålen, yet at the same time incorporating it into a copy of Haltdalen Stave Church.
A two-part work method was chosen as the approach. The first part can be divided into three lesser steps: firstly, to document and measure the portal by hand, and at the same time systemizing the information by manually modelling it into a 3D computer program. Secondly, to add information from both written and physical sources, to attempt to reconstruct how the portal may have looked right before it came to Trondheim, and at the same time trying to analyze if that may have been its original form. Thirdly, to scale, modify, or do both to try and incorporate the reconstructed 3D-portal into a previously made computer model of Haltdalen Stave Church. The latter has been the basis for the stave church copy made in
Northern Norway.
The second part of the two-part work method was to make the reconstructed and incorporated design of the portal using old tools and workmanship that may have been used in Norway during medieval times.
The task revolved around this two-part work method, but I had to employ each part in a very specific way.The work with the computer models required the measuring of the whole portal with all the related physical sources. The workmanship part was done beside the original jamb planks and I had to study the original jamb planks of the portal again, disregarding the measurements and assumptions from the computer modelling part. The reason for this was the belief that both methods would see different things, and that one would only get the full potential if the parts overlapped each other in regard to studying the original. The hope was that both methods would build their own understanding of the portal, and in the end either agree, supplement or disagree.
The work was delineated, not to delve into studies about historical tools and workmanship, except what related to the issue being studied, or describing the work that was done. The workmanship described in the written task was also limited, by the workload, to the hewing and shaping of the portal, while the decorative moulding was left out. The latter is to some degree dealt with through the modeling as a relevant factor for the reconstruction.
The computer modelling led to several hypotheses about the portal, which to various degrees were backed up by sources. First, I found that the door could not initially have belonged to the portal, especially given that one of the recesses for the hinge holes could not have been an original. Second, I concluded that there might have been a door, or screen, belonging to the portal, which could have swung both ways, but never kept the elements out, and that the portal therefore must have been part of the chancel screen. Third, I found that the jamb planks, by analyzing the growth ring pattern, likely have been significantly taller and wider than what is indicated by the portal today. Fourth, that there is a rather well-known ornamental screen that was found above the chancel screen portal when Ålen Stave Church was demolished, and that if it is placed in the modelled portal one gets a width for the portal which means you can reconstruct an archivolt that matches the neck pieces of the archivolt preserved on the original jamb planks.
These hypotheses where then added to the model, but the possible door, or screen, was left out for this task. The height of the resulting portal, when modelled on top of sills that presumably came from the stave church in Ålen, matches a written description of the portal from the 19th century. Furthermore, it was found that the portal at that point could easily be fitted to the wall height of Haltdalen Stave Church by leaving out the ornamental screen. Through talks with Sør-Troms Museum this design was decided upon.
The workmanship part then further developed these and added new hypotheses. First, that the initial contour measurements of the pillars of the portal where wrong, because almost no reference planes were parallel. During the making of the original portal the pillars may have been oriented after the dried and twisted surface of the plank, while only the side away from the pillars where straightened as a reference for the surrounding wall planks and construction. Taking this into account and looking past the unoriginal parts of the jamb planks, both pillars had an almost identical design with a clear entasis. Second, that the portal most likely was never intended to be round-headed, but square-headed with a relief archivolt, as the portals on the south wall of Haltdalen Stave Church. | |
