| dc.description.abstract | Bakgrunn Denne studien tar for seg temaene relative alderseffekter, skoleprestasjoner og psykisk helse. Et stort engasjement rundt psykisk helse under hele masterløpet, samt en bacheloroppgave skrevet av undertegnede i 2015 om nettopp relative alderseffekter på helse, atferd og læringsrelaterte forhold i ungdomsskolen og i videregående skole i Norge, har vært de to største årsakene til interessen rundt temaene. Den relative alderseffekten handler om hvilke konsekvenser det kan få for elever i samme klasse at de er født på forskjellig tid på året. Tidligere forskning antyder at barns relative alder spiller en rolle for deres skoleprestasjoner, og har påpekt den kognitive utviklingen som en sentral faktor. Dette, sammen med lite forskning omkring psykisk helse og relativ alder, har vært utgangspunktet for forskningsarbeidet. Formål og problemstilling Formålet med studien har vært å bidra til økt kunnskap rundt fenomenet relative alderseffekter og dens mulige risiko for de yngste barna i et skoleår. Med tanke på hvordan vår nåværende skolereform vektlegger både skoleprestasjoner, tilpasset opplæring og psykisk helse anses denne studien som relevant for dagens skoleforskning. Den utarbeidede problemstillingen er som følge: Er det relative alderseffekter på skoleprestasjoner i ungdomsskolen og i videregående skole blant elever i Norge, og har psykiske plager en medierende effekt i denne sammenhengen? Metode Datamaterialet er hentet fra ungdomsdelen av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) og spørreskjemaet i Ung-HUNT3 (2006-2008), og Statistisk sentralbyrå (SSB). Forskningsarbeidet er basert på kvantitativ metode, hvor SPSS er benyttet for å fremstille deskriptiv statistikk, og for å utføre ANOVA- og regresjonsanalyser, samt medierende analyser og testing av effektstørrelsesmål. Resultater Resultatene fra denne studien indikerer at det er en svak alderseffekt på skoleresultater, hvor effekten var størst mellom fødselskvartal 2 og 4 (p = 0,000, 95% KI [0,0464. 0,1515], Cohen’s d = 0,13). Resultatene ble de samme ved å stratifisere for kjønn og skolenivå. Resultatene fra studien indikerer at det ikke eksisterer alderseffekter på selvrapporterte psykiske plager, verken ved å stratifisere for kjønn eller skolenivå. Resultatene fra studien indikerer at psykiske plager er med å påvirke skoleprestasjoner, hvor effekten var størst mellom elevgruppe 2 og 3 (p = 0,014, 95% KI [0,0294. 0,2659], Cohen’s d = 0,20). Ved å stratifisere for kjønn fant studien signifikante effekter hos jenter, og ved å stratifisere for skolenivå fant studien signifikante effekter i videregående skole. Konklusjon I datamaterialet fra denne studien er det signifikante alderseffekt på skoleprestasjoner hos alle elever, både ved å stratifisere for kjønn og skolenivå. Resultatene antyder derimot at alderseffektene har liten til ingen praktisk effekt. I datamaterialet fra denne studien er det ingen alderseffekter på selvrapporterte psykiske plager. Psykiske plager er derimot med å påvirke elevenes skoleprestasjoner i liten grad, bortsett fra hos jenter hvor effekten var moderat. I resultatene fra denne studien har psykiske plager ingen medierende effekt i sammenhengen mellom relativ alder og skoleprestasjoner. | nb_NO |
