| dc.description.abstract | Hensikten med denne studien er å belyse barn og unge med samhandlingsvanskers møte med sosiale samspill, og er skrevet ut fra et foreldreperspektiv. Problemstillingen for oppgaven er: «Hvilken betydning kan sosialt samspill og tilhørighet ha for barn og unge med samhandlingsvansker som ADHD og autisme?». De aller fleste av oss forholder seg regelmessig til andre mennesker, og deltar daglig i ulike former for sosiale fellesskap. Vi spiller en rekke ulike roller, akkurat som en skuespiller. Du er for eksempel søster eller bror, venn, elev, kollega eller deltager i sosiale nettverk. Uansett hvilket sosialt fellesskap du er en del av, har du behov for å bli verdsatt, respektert og anerkjent. Og sist men ikke minst: behov for å bli sett og hørt. For barn og unge med diagnoser som ADHD og autisme, kan de sosiale fellesskapene by på en rekke utfordringer. Dette handler først og fremst om at de sosiale fellesskapene krever mye av personenes ressurser, men også om at de tar lite hensyn til enkeltpersonene. Barn med ADHD oppfattes gjerne som hyperaktive, impulsive og slitsomme av andre, mens barn med autisme har vansker med gjensidig sosialt samspill og kommunikasjon. Det vil derfor være interessant å studere ulike fellesskap for å se hvilken betydning de har. Funn i studien tyder på at betydningen av sosialt samspill og tilhørighet vil variere etter hvem man snakker med, hvilken diagnose man har og i hvilken grad vanskene viser seg. Det vil ikke være mulig å generalisere et bestemt svar, da det er svært individuelt hva personene føler. Noen barn har kanskje et sterkt behov for å være sammen med jevnaldrende, andre liker seg best alene og noen tenker ikke så veldig mye over det. | nb_NO |
