Effekt av simulering for tilegnelse av kunnskap i sykepleierutdanningen – en RCT-studie

Abstract

Bakgrunn: Bachelorutdanninger i sykepleie har brukt betydelige ressurser i implementering av simulering. En simulator (dukke) etterligner et menneske i ulik grad, kalt low-, medium- og high-fidelity. Forskning viser at simulering øker studentenes kognitive ferdigheter, men det er uklart om simulering gir større tilegnelse av kunnskap enn andre undervisningsmetoder. Hensikt: Å undersøke om medium-fidelity simulering ga større tilegnelse av kunnskap enn ferdighetstrening (low-fidelity simulering) blant sykepleierstudenter. Metode: En randomisert kontrollert studie med 150 studenter fordelt til ferdighetstrening (n=74) eller simulering (n=76). I en kunnskapstest ble tilegnelse av kunnskap målt gjennom identifisering, prioritering og iverksetting av sykepleietiltak ut fra ABCDE-algoritmen (primært utfallsmål), og systematisk kommunikasjon ved bruk av ISBAR-prinsippet (sekundært utfallsmål). Resultat: Uavhengige t-tester viste ingen statistisk signifikant forskjell mellom gruppene når det gjaldt kunnskap om ABCDE-algoritmen etter intervensjonene (0.13, CI: –0.53–0.79, p=0,693). Tilsvarende resultater gjaldt for ISBAR. Parete t-tester fra baseline til etter intervensjonene viste en statistisk signifikant økning av ABCDE totalskåre innad for simulering (+1,15, p<0,001) og ferdighetstrening (+1.35, p<0,001) med moderate effektstørrelser på henholdsvis 0.57 og 0.60. Tilsvarende resultater gjaldt for ISBAR. Konklusjon: Simulering gir ikke større tilegnelse av kunnskap enn ferdighetstrening blant sykepleierstudenter. Ettersom simulering krever større lærerressurser enn ferdighetstrening, bør den undervisningsmetoden som er minst ressurskrevende benyttes.