In-line måling av kopepodetetthet basert på maskinsyn

Abstract

Oppdrettsindustrien er på konstant søk etter nye typer fôr som kan bidra til å øke overlevelsesraten og vekstvilkårene til oppdrettsfisk, i tillegg til å gjøre det mulig å få til oppdrett på nye arter. En av de største utfordringene for industrien i dag er tilgang og kvalitet på levende fôr og Kopepoder er prediktert å spille en viktig rolle her. Kopepoder er små krepsdyr og det naturlige byttedyret for mange fiske- og skalldyrarter i det marine økosystem. Det har vist seg at Kopepoder er et ideelt startfôr for intensiv produksjon av marine fiskelarver og SINTEF Fiskeri og Havbruk har et pågående prosjekt for kommersialisering av Kopepodeegg.Arbeidet gjennomført i dette prosjekt tar for seg design og utvikling av et embedded (innvevd) instrument for å gjennomfør in-situ målinger av Kopepodetetthet i oppdrettstanker. Prosjektet startet med å sette seg inn i tidligere arbeid utført på andre arter, samt en gjennomgang av arbeidsmetoder og rutiner ved SINTEF Sealab. Dette resulterte i en kravspesifikasjon for et instrument som ble utviklet og testet gjennom sommeren 2013. All nødvendig hardware ble designet og utviklet, samt at det ble utviklet og implementert et software system for bildebehandling og presentasjon av måledata. Instrumentet ble også tilkoblet det overordnede overvåkings- og styresystemet ved SINTEF Sealab. Dette ble gjort ved å utvikle programvare for kommunikasjon via Modbus TCP over industrielt Ethernet, løsningen ble testet og samsvarer med de kommunikasjonsspesifikasjoner som er gjeldende for anlegget. I tillegg til kopepodetetthet kan instrumentet via en multi-parameter vannsensor gi online målinger på viktige vannparametere som blant annet temperatur, salinitet, pH og oppløst oksygen.De første testene gjort med instrumentet viser at det klarer å detektere forskjellige tettheter i kopepodetankene og gir målinger som korrelerer med manuelle kontrollmålinger. Bildene som instrumentet produserer er av god nok kvalitet til at andre parametere som f.eks. størrelse og kjønn hos kopepodene kan bli vurdert. Bildebehandlingsalgoritmene og tetthetsestimatoren må testes og videreutvikles, og det må utvikles en statistisk modell for kopepodetetthet for å kunne utnytte dette instrumentet fullt ut.