Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorKaspersen, Eivind
dc.contributor.authorYtterhaug, Bjørn Owe
dc.date.accessioned2019-08-23T14:08:54Z
dc.date.available2019-08-23T14:08:54Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2610401
dc.description.abstractMange elever i ungdomsskolen opplever matematikk som et fag de enten liker eller misliker, og beskriver seg selv med at de «kan» eller «kan ikke». Det betyr at elevene har en matematisk identitet; en identitet som beskriver posisjonen de tar i den sosiale matematiske aktiviteten de deltar i. Måling av matematisk identitet gjør det mulig å identifisere karakteristikker hos elevene. For matematikklæreren er det både nyttig og ønskelig å ha kjennskap til karakteristikkene til elever med sterk matematisk identitet, slik at undervisningen kan bidra til å stimulere de aktuelle karakteristikkene. Formålet med denne studien er å undersøke om det er mulig å måle matematisk identitet i ungdomsskolen, og hva det er som karakteriserer elever med sterk matematisk identitet. Sentrale identitetsteorier (Gee, 2000; Sfard & Prusak, 2005; Wenger, 1998), aktivitetsteori (Engeström, 2001), teori om psykologiske variabler (Philipp, 2007), og målingsteori (Andrich, 1978; Thurstone, 1959) gir grunnlag for å vurdere sammenhengen mellom matematisk identitet og måling. Innsamling av data til studien er gjort kvantitativt gjennom en spørreundersøkelse ved en ungdomsskole der alle elevene deltok. Elevene rangerte svar på utsagn som beskrev karakteristikker for matematiske aktiviteter, som «Jeg gjør mer matematikk enn det som forventes på skolen». Innsamlet data er validert og analysert etter Rasch-modellen, ved hjelp av dataprogrammet WINSTEPS. Resultatene av studien viser at matematisk identitet lar seg måle i ungdomsskolen. Karakteristikker for elever med sterk matematisk identitet er, blant annet, at de diskuterer og jobber med matematikk i fritiden, gjør mer matematikk enn forventet, og at de ikke klarer å slutte å tenke på uløste matematisk problemer. Elevene har en positiv affeksjon for faget som beskriver en ivrighet, nysgjerrighet, engasjement, og et indre driv. I tillegg foretrekker de aktiviteter med høy relasjon til redskapen, ofte tanker og språk. Med bakgrunn i studiens funn vil jeg derfor anbefale lærere å tilrettelegge undervisningen med fokus på aktiviteter som stimulerer de nevnte karakteristikkene, for eksempel åpne problemløsningsoppgaver som skaper diskusjon og nysgjerrighet. Temaord: Matematisk identitet, ungdomsskole, kvantitativ metode, måling, Rasch-modellen
dc.description.abstractMany students in secondary school find Mathematics a subject of either liking or disliking, and often describe themselves by “knowing” or “not knowing”. This means they have a mathematical identity; an identity which describes the position they take in the social mathematical activity they participate in. By measuring the mathematical identity, it is possible to identify characteristics with the students. Knowing the characteristics of students with strong mathematical identity is both useful and desirable for the teacher, so that the teaching can contribute to stimulating these characteristics. The purpose of this study is to examine the possibility of measuring mathematical identity in secondary school, and what characteristics students with strong mathematical identity have. Central theories of identity (Gee, 2000; Sfard & Prusak, 2005; Wenger, 1998), a theory of activity (Engeström, 2001), theory about psychological variables (Philipp, 2007), and theories of measurement (Andrich, 1978; Thurstone, 1959), give the foundation to assess the correlation between mathematical identity and measurement. Data for the study is collected quantitively through a survey at a secondary school where all the students participated. The students ranked their answers to statements which described characteristics in mathematical activities, like “I do more Mathematics than expected at school”. Data is validated and analysed using the Rasch Model, assisted by the computer software WINSTEPS. The results show that it is possible to measure mathematical identity in secondary school. Characteristics students with strong mathematical identity have are that, among others, they discuss and work with mathematics in their spare time, they do more mathematics than expected, and they cannot stop thinking about unsolved mathematical problems. The students have a positive affection for the subject which describes an eagerness, curiosity, involvement, and an inner drive. In addition, they prefer activities with high relation to psychological tools, like the inner language. Based on the results of this study I recommend teachers to further their teaching focusing on activities which stimulate the given characteristics, like Open-ended Problem-Solving tasks which create discussion and curiosity. Key words: Mathematical identity, Secondary school, quantitative method, measurement, the Rasch Model
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleMatematisk identitet i ungdomsskolen
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel