Arkivarer i dag - En undersøkelse av behovet for den menneskelige faktor i offentlig arkivdanning i Norge

Abstract

Denne oppgaven tar for seg den menneskelige faktor innen arkivdanningen i Norge. Jeg ønsket å undersøke om det fremdeles er behov for arkivarer i dagens samfunn. For å finne ut av dette, kartla jeg hvilke arkivoppgaver som var mest fremtredende. Dette gjorde jeg ved å gjennomføre en nettbasert undersøkelse myntet på arkivarer i arbeid, undersøke jobbannonser med ordet ‘arkiv’ i seg, og gjennom en studie av akademisk litteratur.

Tre oppgaver skilte seg ut; brukerservice, kvalitetssikring og daglige arkivoppgaver (f.eks. postmottak og journalføring). Deretter har jeg gjennomgått disse oppgavene, og sett på styrker og svakheter ved både teknologiske løsninger og menneskelig interaksjon i lys av arbeidsoppgavene.

Det jeg fant var at de tekniske løsningene hadde gode automatiseringsmuligheter, men var begrenset til oppgaver uten skjønnsmessige vurderinger. Den menneskelige faktoren hadde mulighet til å vurdere ut ifra skjønn, men hadde noen tydelige risikofaktorer dersom feil ble gjort.

Jeg har vist at systemer gjør arkivoppgavene best, men konkluderer med at idealet er et samspill mellom arkivarer og systemer. Den tradisjonelle arkivarrollen er i ferd med å bli utspilt, som baner vei for en moderne arkivarrolle. Slik kan samspillet fungere best mulig gjennom en trygging av borgernes rettigheter.

In this text I have focused on the human factor of the field of record keeping in Norway. I wanted to explore the need for the role «record keeper» / «archivist» (terms like these doesn’t really translate, as there is a decisive distinction between the ones based in Norway, and their European counterparts.)

To that end, I have conducted some research about the most prominent tasks, taking advantage of such tools as online surveys, dedicated towards working archivists, analysing 30 job listings containing the word “arkiv”, while consulting the academic literature.

Three tasks quickly established themselves as the most prominent; user interaction, quality control and tasks commonly associated with the field, such as journaling and mail reception. Following this discovery, I reviewed the aforementioned tasks, looking at the strengths and weaknesses of both technological solutions and human interaction respectively.

This again led me to believe in the possibilities of the technological solutions currently in place, but with the restriction of assignments that did not require any discretionary assessments. The human factor, however, were able to make such assessments but with the danger of committing errors.

In conclusion, the need for a record keeper/ archivist today is one of some discussion. The more traditional role of an archivist is about to be made unnecessary, due to the technological advancements in today’s society. This, however, does not mean the end of the role of archivists, only an evolution of what it means to be one. The role needs to evolve, and working together with the technology, create a new form of archivists, which can provide the best results for the citizens/users of the archives through the protection of their rights.