| dc.description.abstract | Formålet med denne studien er å undersøke hvilke strategier 4. klassinger benytter seg av når de opererer med tidspunkt på den analoge og digitale klokka, og hvilke forskjeller det er i strategibruken for de to displaytypene. Målet for masteroppgaven er å skape et forslag til et rammeverk for strategier det kan forventes at barn bruker når de utfører beregninger med tidspunkt på en analog og digital klokke. Studien har et kvalitativt forskningsdesign og tar utgangspunkt i et sosialkonstruktivistisk læringssyn. Datainnsamlingen ble utført med seks elever fra 4. trinn. Metoden for datainnsamlingen var deltakende observasjon med bruk av oppklaringsspørsmål og inngående spørsmål. Elevene skulle løse et oppgavesett bestående av oppgaver som involverte addisjon og subtraksjon av ulike tidsintervall fra tidspunkt vist på enten en analog eller digital klokke. Lydopptak og observasjonsnotater ble sammenfattet i en transkripsjon, som i ettertid ble brukt for å kunne utføre en mer nøyaktig fortolkning av elevenes strategier. Transkripsjonene ble analysert gjennom en kodings- og kategoriseringsprosess.
Gjennom analysen av datamaterialet kommer det fram at elevene oftest benyttet seg av ulike backupstrategier, selv om resultatene viser at direkte retrieval spilte en større rolle enn først antatt. De to vanligste strategiene var kombinerer visernes nye posisjoner og trinnvis økning eller nedgang fra starttidspunktet. Et spesialtilfelle av sistnevnte strategi var trinnvis økning fra et endret starttidspunkt der den assosiative egenskapen for addisjon ble funnet. Addisjon og subtraksjon viste seg å være sentrale strategier siden oppgavene handler om å finne et fremtidig eller tidligere tidspunkt ved å addere eller subtrahere et antall minutter. Kompensasjon og algoritmisk tilnærming ble også brukt for subtraksjonsoppgavene, enten som hoved- eller delstrategier. Resultatene viser at elevene benyttet seg av forskjellige strategier for den analoge og digitale klokka, som skyldes en påvirkning av de to klokkenes struktur og den ulike måten de representerer tid på. Den digitale klokka fremkaller numeriske strategier, mens den analoge klokka fører til bruk av både visuo-romlige og numeriske strategier, samt bruk av en blandet metode. Med resultatene fra denne studien og tidligere forskning har jeg utviklet et rammeverk over strategier barn kan bruke når de opererer med tidspunkt på den analoge og digitale klokka. | |
