Kommunikasjon i opplæring mellom trafikklærer og elev

Abstract

Sammendrag Kommunikasjon mellom mennesker er et komplekst og vanskelig tema, og det er det innenfor trafikkopplæringen også. Hensikten med studien er å beskrive nærmere hvordan kommunikasjonen foregår i trafikkopplæringen, og problemstillingen er som følger: Hva kjennetegner kommunikasjonen i opplæringen mellom trafikklærere og elever? Jeg har valgt observasjon som metode, og studien er en kvalitativ undersøkelse med 12 informanter, hvorav 8 trafikklærerstudenter som snart er ferdige trafikklærere samt 4 elever som skal ta førerkort for bil. Teoretisk retning er konstruktivistisk (Kjørup, 2008) og sosiokulturell (Sälsjö, 2001) læringsteori. I analyseprosessen ble det konstruert forskjellige koder, og her ble Aksel Tjora (2018) brukt. I løpet av analyseprosessen ble det avdekket tre kategorier: 1 Kroppsspråk, stillhet eller enstavelsesord? 2 Samhandling mellom trafikklærer og elev. 3 Veiledende kommunikasjon eller instruksjon? Disse tre kategoriene ble så brukt til å besvare forskningsspørsmålene. Sentrale funn, etter analyse og drøfting, peker på at det er mye forskjellig kommunikasjon i opplæringen mellom de trafikklærerne og elevene jeg har observert i skolebilen. Det brukes mye veiledningspedagogikk men også innslag av instruksjon. Bruken av de forskjellige metodene er litt avhengig av situasjonen. Noen trafikklærere snakker svært mye mens andre er mer tilbakeholdne. Kroppsspråk, stillhet og bruk av ordrer går igjen som viktige funn. Bruk av oppfølgingsspørsmål avdekkes ganske ofte, i tillegg oppstår det enkelte misforståelser mellom trafikklæreren og eleven. Forbedringspotensialet består i et behov for flere refleksjonspauser. Basert på min studie ser jeg behov for videre forskning på feltet. Kommunikasjonsfeltet er stort, og jeg har kun avdekket en liten del av dette. Min studie kan bidra til ytterligere kunnskap angående kommunikasjonen som foregår mellom trafikklærere og deres elever.

Abstract Communication between people are a complex and difficult theme, and so also in the driving training. The purpose of this study is to describe how communication in driver training is being done. I investigate the problem: What recognices communication between trafic instructors and pupils? I have chosen observation as method, and my study is a qualitative examination with 12 informants, 8 of them are trafic instructor-students soon to be finished and 4 driving pupils who are going to take the driving test. Theoretical approach is constructivistic (Kjørup, 2008) and socioculturel (Sälsjö, 2001) learningtheory. During the proces of analysis different codes were constructed, and I used Aksel Tjora (2018). In the analysis proces I revealed three categories: 1 Bodylanguage, silence or monosyllabic words? 2 Cooperation between driving instructor and pupil. 3 Guiding teaching or instruction? These three categories were used to answer my research questions. The results of my study, after analysis and discussion, shows different type of communication between the driving instructors and pupils who I observed. Educational guidance is mostly used but also some use of instruction. The use of these methods are related to the situation. Some of the driving instructors talks a lot while other are more restrained. Body language, silence and the use of military-like orders are important findings. The use of follow-up questions ar quite often used, and some misunderstandings between driving instructors and pupils are also seen. Improvements can be better use of reflection brakes during the teaching sessions. Based on my stydy I see a need of further research in this area. Communication as a theme is big, and I have just managed to scratch the surface in this theme. My study can contribute to further knowledge regarding communication which goes on between driving instructors and their pupils.