Krisepedagogikk: Bruken av skremmende og ufiltrerte nyheter i undervisning

Abstract

Hvordan snakker man med unge elever om krisepregede hendelser? I denne oppgaven har jeg brukt kvalitative intervju for å se nærmere på hvordan et utvalg norske lærere håndterer krisepregede hendelser i sin undervisning. Ulike kriser, skildret via bilder og videoer på nett og i sosiale medier, kan virke traumatiserende på unge elever. Selv om hendelsen oppstår langt utenfor Norges grenser, kan det være vanskelig for barn uten livserfaring å forstå hva som skjer, og hvorfor det skjer. I tillegg til å gjennomføre kvalitative intervju, har jeg også vurdert råd og anbefalinger fra ulike kilder med kompetanse på krisepedagogikk. Jeg har lagt spesiell vekt på teorien om krisepedagogikkens tre hovedfaser, som er utformet av Magne Raundalen og Jon-Håkon Schultz. I drøftingen er forholdet mellom hvordan kriser bør håndteres, og hvordan det faktisk håndteres i praksis et sentralt perspektiv. Forskningen viser at krisehåndtering utføres på ulike måter. Noen lærere forankrer mediebildet i faglig sammenheng, mens andre bruker fiktive fremstillinger som film for å belære elevene om samfunnet vi lever i. I kjølevann av 22.juli-terroren, har det blitt anbefalt å snakke mer åpent med barn og unge om kriser som opptar dem, likevel viser forskningen min at ikke alle lærere er like komfortabel med å snakke med elever om skremmende og ufiltrerte nyhetssaker.

How do Norwegian teachers talk to young students about tragedies? In this thesis, I have used qualitative interviews to look closely into how a selection of Norwegian teachers talk to their students about various crises shown through pictures and videos online and in social media. Although the tragedies occur far beyond Norway's borders, it can be difficult for children without much life experience to understand what is happening, and why it happens. Besides my studies about teacher ́s practice, I will also emphasize the importance of talking to children about crises and why this should be part of the curriculum. Therefore, I will use the theoretical part of this thesis to present advices and recommendations from professionals with experience. I have first of all put special emphasis on the theoretical perspective presented by Magne Raundalen and Jon-Håkon Schultz, but I will also focus on previous research and other educational perspectives on difficult conversations. The context between how traumatizing experiences should be handled and how it is actually handled in practice, is a central perspective in my discussion part. My research shows that some teachers use news about crises as a perspective in the social studies, while others uses movies to show crises in a fictitious representation. After the terror attack in Norway on the 22th of July 2011, it has been recommended to speak openly with children about crises that are occupying them. However, my research shows that not all teachers are too comfortable talking about crises with their students.