22. juli i klasserommet - En følelse av hjelpeløshet?

Abstract

I denne oppgaven har jeg ønsket å undersøke ungdomsskolelæreres undervisningspraksis i etterkant av 22. juli, og i dag. Jeg har også ønsket å finne årsaker til at 22. juli ble bortprioritert fra klasserommet, noe tidligere forskning indikerer. I oppgaven har jeg blant annet brukt forskning fra Anker & Von der Lippe, Jørgensen, Skarstein & Schultz og Jupskås for å svare på problemstillingen og spørsmålene jeg har stilt. Jeg har intervjuet to ungdomsskolelærere ved hjelp av kvalitative intervjuer, for å deres syn på egen undervisningspraksis. Disse svarene har jeg sammen med tidligere forskning brukt til å svare på hvordan enkelte læreres undervisningspraksis var etter 22. juli, årsaker til at det i liten grad ble pratet om hendelsen i kjølvannet av angrepene, samt hvordan fremtiden vil se ut med 22. juli eksplisitt nevnt i den nye læreplanen.

In this study, I wanted to look into how teachers at secondary school teaching practice were following 22. July, to this day. I desired to find causes to why 22. July were not prioritized in the classroom, something that previous research indicate. In this study, I have among other sources used research from Anker & Von der Lippe, Jørgensen, Skarstein & Schultz and Jupkås to answer the thesis and questions I have asked. I have conducted two interviews, where the informants are two teachers from secondary school. The purpose of these interviews was to investigate their view on their own teaching practice. These answers, connected to previous research, have been used to answer how individual teachers practice was following 22. July as well as causes to why it was so little spoken about in the aftermath of the attacks. In addition, I wanted to look at how the future will be with 22. July explicit mentioned in the new curriculum.