| dc.description.abstract | Hensikten med dette prosjektet er å se på Stoltenberg-utvalgets utsagn om at kjønnsforskjeller i utdanningsløpet er en samfunnsutfordring (NOU, 2019: 3, s. 12). Problemstillingen som forskes på i dette prosjektet er Hvilke konsekvenser kan karakterforskjeller mellom gutter og jenter i grunnskolen ha for frafall i videregående opplæring og fremtidig arbeidsliv, og hvordan stiller en lærer seg til prestasjoner mellom kjønn i grunnskolen. For å dekke noen aspekter av samfunnet som kan påvirkes av kjønnsforskjeller i utdanningsløpet kommer denne oppgaven til å sette søkelys på tre tematikker. Oppgaven tar for seg årsaker til frafall i videregående skole, kostnader av frafall i videregående skole og framskrivinger av sysselsetting og arbeidsstyrke. Forskning viser at det gjennomsnittlig koster 900 000kr pr. elev som faller fra i videregående opplæring (Falch, Johannesen og Strøm, 2009, s. 6). Forskning viser også at frafall i videregående skole har en sterk tilknytning til nivået på grunnskolekarakterer (Byrhagen, Falch og Strøm, 2006, s. 6; Falch, Borge, Lujala, Nyhus og Strøm, 2010, s. 22). Framskrivingene viser antall utdannede i Norge kommer til å øke, og antall uten høyere utdanning kommer til å reduseres (Cappelen, Dapi, Gjefsen, Sparrman, og Stølen, 2018, s. 15). Datamaterialet tar for seg karakterer fra høsten 2018 som er hentet fra to klasser ved en grunnskole og standpunktkarakterer fra 2017-18 på nasjonalt nivå (Skoleporten, 2019). Karakterene er samlet inn ved hjelp av en kvantitativ tilnærming (Johannesen, Tufte og Christoffersen, 2010, s. 32). Karakterene viser naturlig nok at jentene presterer bedre i alle fag med unntak av kroppsøving. Oppgaven inneholder også et kvalitativt intervju med en kontaktlærer (Johannesen et al. 2010, s. 135). Læreren mener blant annet at det er for enkelt å dele elevene i kjønn. Som lærer finnes det for mange andre faktorer som spiller inn når det kommer til måling av prestasjoner i skolen. Det kommer også frem fra intervjuet at grunnskolen ikke måler alle kompetanser som er relevante for arbeidslivet, blant annet kompetanser som gjelder for yrkesfaglig opplæring. Ut fra det som legges frem i oppgaven argumenteres det for at det ikke nødvendigvis er sikkert at prestasjonsforskjeller mellom gutter og jenter er eller vil bli en samfunnsutfordring, og at flere variabler enn kjønn må tas til betraktning for å kunne vurdere dette. | |
| dc.description.abstract | The purpose of this project is to look at the Stoltenberg Committee's statement that gender differences in education present a challenge for the Norwegian society (NOU, 2019: 3, p. 12). The problem that is being researched in this project is What consequences can grade differences between boys and girls in primary school have for dropouts in upper secondary education and future working life, and what does a teacher think of grade differences between genders in primary school. In order to cover some aspects of society that may be affected by gender differences in the education course, this task will focus on three themes. The thesis deals with causes of dropouts in upper secondary school, costs of dropouts in upper secondary school and projections of employment and workforce. Research shows that the average cost is 900 000 kroner per pupil who falls away from upper secondary education (Falch, Johannesen and Strøm, 2009, p. 6). Research also shows that dropouts in upper secondary education has a strong connection to the level of primary school grades (Byrhagen, Falch and Strøm, 2006, p. 6; Falch, Borge, Lujala, Nyhus and Strøm, 2010, p. 22). The projections show the number of educated in Norway will increase, and the number without higher education will be reduced (Cappelen, Dapi, Gjefsen, Sparrman, and Stølen, 2018, p. 15). The data material consists of grades from autumn 2018, which are taken from two classes at an elementary school and overall achieved grades from 2017-18 at a national level (Skoleporten, 2019). The grades where collected by using a quantitative approach (Johannesen, Tufte and Christoffersen, 2010, p. 32). The grades naturally show that the girls perform better in all subjects apart from physical education. The thesis also contains a qualitative interview with a contact teacher (Johannesen et al. 2010, p. 135). The teacher believes, among other things, that it is too easy to divide the students into gender. As a teacher, there are too many other factors that play in measuring performance in school. It also emerges from the interview that the primary school does not measure every competencie that is relevant to the working life, for example competencies that apply to vocational training. Based on what is presented in the thesis, I argue that it is not necessarily certain that performance differences between boys and girls are or will become a social challenge for the Norwegian society, and that more variables than gender must be taken into consideration in order to be able to assess this. | |
