Dersom eg ikkje får karakteren 5 eller 6 er eg ikkje god nok

Abstract

Dette er ein kvalitativ studie, med intervju som metode, som tar føre seg problemstillinga: «Korleis forstår lærarar i ungdomsskulen prestasjonspresset blant elevar?». Med denne problemstillinga har eg valt å sjå nærmare på lærarens perspektiv på «generasjon prestasjon» og prestasjonssamfunnet. Dette har eg gjort ved å intervjue to lærarar i ungdomsskulen.

Denne studien bygger på ein god del litteratur om barn og unges prestasjonspress. Eg har mellom anna brukt boka Generasjon prestasjon (Madsen, 2018) for å sjå nærmare på dagens generasjon og prestasjonssamfunnet. Boka Elevenes psykiske helse i skolen – utdanning til å mestre egne liv (2017) av Marit Uthus (red.) er også flittig brukt og brukt for å skildre psykisk helse og diskutere rundt det nye overordna faget «folkehelse og livsmestring» i skulen. Eg har også sett nærmare på lærarrolla og det skolepolitiske ved å bruke Ohnstads artikkel lærerprofesjon og profesjonsetikk (2012) og boka Hva skjer med skolen? (Hovdenak & Stray, 2015).

Nokre av dei mest sentrale funna var at begge ungdomsskulelærarane forstår at elevane opplever eit prestasjonspress, men er usemje om me har med ein «generasjon prestasjon» å gjere. Begge er også opptatt av at karakterar bidreg til eit prestasjonspress, og då særleg fordi elevane ikkje er klar over kva ein karakter er og kva den inneberer. Den eine informanten min nemner at ho står i konflikt med det ho kallar «systemet» fordi det er forventa at alle elevar skal prestere bra, og at læraren står ansvarleg for desse prestasjonane. Begge informantane var også positive til det nye overordna faget «folkehelse og livsmestring», men var i usemje på korleis dette faget blir å fungere i praksis.

This is a qualitative study, that use interview as method, and the focus of this study is “How does teachers in secondary school understand the student’s pressure to perform?”. I have chosen to take a closer look into the concepts of “generation performance” and the society of performance. I have interviewed two teachers in secondary school about this.

This study is based on literature about children and youths pressure to perform. The book Generasjon Prestasjon (Madsen, 2018) was used to look into the generation of today and the society of performance. To describe mental health issues, and discuss the new school-subject “Health and life skills” I used the book Elevenes psykiske helse i skolen – utdanning til å mestre egne liv (2017) by Marit Uthus (red.). I have looked into the teachers role and education politics based on Ohnstad’s writing lærerprofesjon og profesjonsetikk (2012) and the book Hva skjer med skolen? (Hovdenak & Stray, 2015).

Some of the most central findings in this study was that both of the interviewed teachers understand that students experience a pressure to perform, but they did not agree with each other when they were asked if the “generation performance” exists. Both teachers think that grades in school increase the pressure to perform, especially because the students don’t understand what a grade is, or what the content of a grade mean. One of the informants says she is in conflict with “the system” because it is expected that all the students should perform well, and the teacher is responsible for these performances. Both informants were positive to the new school-subject “health and life skills”, but they didn’t agree how this subject is going to be in practice.