Ivan Olsen, din vattnisse!

Abstract

Som kommende lærer er jeg opptatt av at mobbing bør forebygges og bekjempes. På en annen side er jeg også opptatt av at lærerne bør gi gode litteraturopplevelser i undervisningen. Av den grunn var min problemstilling for denne forskningen følgende: Hvordan fremstilles mobbing i Gummi-Tarzan, og hvordan forstår en gruppe elever mobbingen i boken? For å avdekke denne problemstillingen, valgte jeg meg tre forskningsspørsmål. Hvilken rolle spiller det fantastiske for mobbingen? Hvorvidt utvikler elevene empati for Ivan Olsen? Hva slags virkemidler blir brukt for å fremheve tematikken mobbing? Mitt teoretiske grunnlag var Martha Nussbaum (2016) og Maria Nikolajeva (2014). Begge disse teoretikerne mener at empatiskaping forekommer i møtet med litteratur. Hvordan empatiskapning best og hurtigst kan forekomme gjennom litteratur, har de derimot et ulikt syn på.

Studien er en kvalitativ forskning, hvor jeg har analysert boken Gummi-Tarzan, og foretatt en innholdsanalyse av fire elevtekster. Mine mest sentrale funn er at fantastiske innslag i boken gjør det mulig for forfatteren å skape morsomme, men sørgelige hendelser. Dette viser også til et virkemiddel som ofte blir brukt i denne boken, nemlig humor. Det kan også tyde på at empatiskaping har forekommet hos elevene som har deltatt i denne forskningen, både i tråd med Nussbaum (2016) og Nikolajeva (2014).

As a teacher to be, I think it is important to prevent and combat bullying. On another side, I also think it is significant to give the students good experiences with literature. For that reason, I wanted to find out: How is bullying in Gummi-Tarzan represents, and how does a group of students understand the bullying in the book? To find answers to my issues, I chose three questions that I believe can support my research. Which role does the fiction play to demonstrate the bullying in the book? To what extent do the students develop empathy for Ivan Olsen? What kind of literary techniques is the author using to show the bullying? My theory is based on Martha Nussbaum (2016) and Maria Nikolajeva (2014). They both mean humans can develop empathy in meeting with literature, but they have contrary view on how empathy best can be developed through literature.

The study is a qualitative research, in which I have analysed the book Gummi-Tarzan, and made a content analysis of four student texts. My most important discovery is that the fictional make it possible for the author to create fun, but sad situations. This also shows a literary technique that is often used in this book, in fact humour. It may also indicate that the students who took part in this research, have developed empathy, in thread with both Nussbaum (2016) and Nikolajeva (2014).