Språklæring eller samfunnsfagslæring?

Abstract

Temaet for denne oppgaven er begrepslæring i samfunnsfag. Problemstillingen er som følger: “Hvordan arbeider ungdomsskolelærere med begrepslæring i samfunnsfag?” Begrepene har en viktig funksjon i samfunnsfag, der de blant annet blir brukt for å ha generell kunnskap om samfunnet, for å diskutere og reflektere over ulike samfunnsforhold og for utvikling av verdier og holdninger. Begrepsarbeid blir ofte knyttet til lærevansker og språkopplæring, og det foreligger generelt lite forskning omkring hvordan lærere arbeider med begreper i samfunnsfag. Formålet med denne oppgaven er derfor å synliggjøre og bidra med kunnskap om hvordan begrepslæring kan foregå i samfunnsfag. Dette bidraget kan være nyttig for samfunnsfagslærere og lærerutdanninger, hvor de kan bevisstgjøres på egen praksis og få kunnskap og inspirasjon for hvordan å arbeide med begreper i faget. For å konkretisere og belyse lærernes arbeid med begrepslæring ser oppgaven nærmere på begrepet “innvandring”.

Undersøkelsen er en kvalitativ intervjustudie med et hermeneutisk utgangspunkt. Empirien som utgjør utgangspunktet i oppgaven er innhentet via semistrukturerte intervjuer med seks samfunnsfagslærere i ungdomsskolen. Analysen tar utgangspunkt i kategorier basert på ulike forskningsspørsmål som vil bli gjort rede for i oppgaven. Empirien vil bli belyst og løftet av teoretiske perspektiver som omhandler hovedsakelig begrepslæring, sosialkonstruktivistisk læringssyn og ulike måter å tilnærme seg begreper.

Det kommer fram at lærerne arbeider i ulik grad og på forskjellige måter med begreper. Et hovedfunn i studien er at begrepslæring gjennomgående blir sett på som språklæring, fremfor samfunnsfagslæring. Dette viser seg gjennom lærernes arbeidsmetoder og i den sammenheng er begrepslister en utbredt måte å arbeide på. Å arbeide hovedsakelig på en slik måte fremstår som språklæring og som ensidig og instrumentell. Denne måten å drive begrepslæring henger sammen med en samfunnsvitenskapelig måte å tilnærme seg begreper på, fremfor en humanistisk vitenskapelig måte. Et annet funn, som er mindre framtredende, er at lærerne tar utgangspunkt i begreper som er sentrale for faget og bruker de over flere temaer og i ulike kontekster. Dette henger sammen med dybdelæring og å bruke begrepene for å lære om samfunnsfaget. Avslutningsvis kan bruk av flere tilnærminger til begreper være en måte å heve kvaliteten på begrepslæringen i samfunnsfag.

The topic of this thesis is concept learning in social sciences. The issue is as follows: “How does a selection of secondary school teachers work with concept learning in social sciences?” Concepts have an important function in social sciences, where they are used to have general knowledge of society, to discuss and reflect on different social conditions and for the development of values and attitudes. Working with concepts is often linked to learning disabilities and language training, and there is generally not much research on how teachers work with concepts in social studies. The purpose of this thesis is therefore to emphasise and contribute knowledge about how concepts learning take place in sociale sciences. This contribution can be useful for social science teachers and teacher educations, where they can be aware of their own practice and gain knowledge and inspiration about how to work with concepts in the subject. In order to concretise and illustrate the teachers work on concept learning, the thesis looks more closely at the concept “immigration”.

The survey is a qualitative interview study with a hermeneutic basis. The results that forms the basis of the thesis is obtained through semi-structured interviews with six social science teachers in the secondary school. The analysis is based on categories based on various research questions that will be explained in the thesis. The results will be illustrated through theoretical perspectives that deal mainly with concept learning, social constructivistic learning views and various ways of approaching concepts.

It appears that the teachers work in varying degrees and in different ways with concepts. One main finding is that concept learning is generally seen as language learning, rather than social science learning. This is evident through the teachers working methods and in this context, concept lists are a common way of working. Working primally in this way appears as language training, and also one-sided and instrumental. This way of working with concepts learning is related to a social science way of approaching concepts, rather than a humanistic science way. Another finding, which is less exposed, is that the teachers use concepts that are central to the subject and use them over several contents and in different contexts. This is linked to depth learning and the use of the concepts is attached to learn about social conditions. Finally, using multiple approaches to concepts can contribute to raise the quality of the concept learning in social sciences.