Nye nasjonale helter? - En kvalitativ studie av norske lærebøkers fremstilling av den norske motstandskampen under andre verdenskrig

Abstract

I kjølvannet av andre verdenskrig, var behovet for en felles fortelling om årene under den tyske okkupasjonen stor. De som befant seg i mektige samfunnsposisjoner da fredens dager kom, fikk muligheten til å determinere hva denne fortellingen skulle vektlegge. I dette valget innebar det også å avgjøre hva som ikke skulle anses som like nødvendig å trekke frem i lyset. Fortellingen som konstrueres av makthaverne rett i etterkant av en historisk hendelse, blir ofte forstått som den «offisielle». Men historie er et flyktig fenomen, og ingen tolkninger av den er garantert å overleve tidens tann.

Over en lengre periode har de nasjonale fortellingene knyttet til andre verdenskrig vært i endring over hele Europa. Fokuset på tidligere neglisjerte og underkommuniserte elementer har ført til at de «offisielle» fortellingene nå betraktes i et nytt lys. Men har dette ført til at generasjon Z blir presentert for en annen fortelling i skolen enn det deres foreldre ble?

Denne studien retter søkelyset mot lærebøker tilhørende 9. trinn, nærmere bestemt seks lærebøker og deres fremstilling av den norske motstandskampen under andre verdenskrig. Formålet med studien er å undersøke hvordan disse seks lærebøkene behandler ulike utvalgte elementer, sett i lys av nyere historiedidaktisk teori. Elementene ved motstandsfortellingen som er blitt undersøkt i forskningsstudien, er kommunistene, sjøfolkene, kvinnene og landets perifere deler. Dette har blitt gjort gjennom en kvalitativ innholdsanalyse.

Funnene peker på betydelige forskjeller blant lærebøkene når det kommer til i hvilken grad de behandler elementene. Samtidig finnes det påfallende innholdsmessige likheter mellom visse lærebøker når det kommer til behandlingen av enkeltelementer, og derfor også likheter i måter å bruke historien på. Avslutningsvis pekes det på flere mulig grunner til hvorfor funnene er som de er, gjennom et tilbakeblikk på anvendelsen av det teoretiske rammeverket og på de kontekstuelle forholdene som omgir lærebøkene.

In the aftermath of the Second World War, the need of a common tale for the years under the German occupation was great. Those who were located in powerful positions in the society when the days of peace came, were given the opportunity to determine what this narrative should emphasize. This choice also included deciding what should not be considered as necessary to highlight. The narrative that is contructed by the rulers right after a historical event is often understood as the «official». But history is a fleeting phenomenon, and no interpretations of it are guaranteed to survive the ravages of time.

Over a long period of time, the national stories associated with the Second World War have been changing all over Europe. The focus on previously neglected and under-communicated elements has led to the «official» narratives now being seen in a new light. But has this led to generation Z being presented with a different story in school than what their parents were?

This study focuses on textbooks in grade 9 in lower secondary school, in particular six textbooks and their presentation of the Norwegian resistance during Second World War. The purpose of this study is to examine how theses six textbooks deal with various selected elements, in light of recent history didactic theory. The elements of the resistance narrative that have been examined in the research study are the communists, the seamen, the women and the peripheral parts of the country. This has been done through a qualitative content analysis.

The findings point to significant differences among textbooks when it comes to the extent in which they treat the elements. At the same time, there are striking content-like similarities between certain textbooks when it comes to the processing of some of the elements, and therefore also similarities in ways of using the history. At the end there is being discussed why the findings are as they are, by looking at the application of the theoretical framework and on the contextual conditions surrounding the textbooks.