Finite Verb Fronting in Main and Subordinate Clauses in English and Norwegian

Abstract

Hensikt: Hensikten med oppgaven var å utforske og analysere verbfronting i hoved- og leddsetninger i engelsk og norsk.

Metode: Oppgavens analysemetode er CP-IP-VP-modellen, en utvikling av X’-teorien. Det teoretiske rammeverket i oppgaven omhandler verbfronting og CP-IP-VP-modellen med et særlig fokus på verb og verbflytting. De fleste setninger analysert i oppgaven ble enten hentet direkte fra eller inspirert av Haegeman (2000), Weiner (2000), Bentzen et al. (2007) eller Åfarli & Eide (2003).

Resultater: Resultater fra analysene identifiserer flere hoved- og ledddsetninger i engelsk og norsk hvor fenomenet verbfronting skjer. I norske hovedsetninger blir dette tatt for å være et resultat av V2-fenomenet. Analysen av hovedsetninger inkluderte spørrende hovedsetninger og hovedsetninger med fronting av et ikke-subjekt eller adverbial. Noen forskjeller ble identifiser mellom norsk og engelsk, som i tilfellet med fronting av et direkte objekt, en preposisjon eller et adverb, hvor de norske hovedsetningene viste verbfronting imens de engelske ikke gjorde det. Fronting av negative preposisjonsfraser identifiserte en bestemt egenskap for engelsk, hvor det utløste verbfronting. I leddsetninger ble betingede leddsetninger og leddsetninger med fronting av en negative preposjonsfrase vist å utløse verbfronting i både norsk og engelsk. I leddsetninger hvor et ikke-subjekt, i dette tilfellet et direkte objekt, ble frontet utløste dette verbfronting i norsk, men ikke i engelsk.

Aim: The aim of this paper was to explore and analyse constructions in main and subordinate clauses in English and Norwegian where verb fronting occurs.

Method: The method of analysis is the CP-IP-VP model, a development of the X’-theory. The theoretical framework of the paper outlines verb fronting and the CP-IP-VP model with a particular focus on verbs and verb movement. Most of the clauses analysed were either taken from or inspired by Haegeman (2000), Weiner (2000), Bentzen et al. (2007) or Åfarli & Eide (2003).

Results: The results of the analysis identifies several main and subordinate clauses in English and Norwegian where the phenomenon of verb fronting occurs. In Norwegian main clauses, this is taken to be a result of the V2 phenomenon. The main clauses analysed are interrogative clauses and main clauses exhibiting topicalization of a non-subject or adverbials. Some differences were identified between Norwegian and English, such as in the case of direct object fronting, preposition fronting and adverb fronting, where Norwegian clauses displayed verb fronting while the equivalent English clauses did not. Fronting of a negative prepositional phrase identified a distinct feature in English as fronting where it triggered a subject-auxiliary inversion. In subordinate clauses, conditional clauses and clauses containing topicalization of a negative prepositional phrase displayed verb fronting in both Norwegian and English. A subordinate clause where a non-subject, in this case a direct object, was fronted identified a difference, where the Norwegian clause displayed verb fronting while the English clause did not.