| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven er en kvalitativ undersøkelse av utforskende litterære gruppesamtaler mellom elever på vg2 studiespesialiserende utdanningsprogram. Oppgavens overordnede forskningsspørsmål lyder som følger: Hva skjer når elever får lese og samtale om eldre skjønnlitterære tekster uten innføring i relevante forkunnskaper om litteraturhistorisk kontekst? Formålet med prosjektet er å undersøke spenningsforholdet mellom behovet for innføring i litteratur- og kulturhistorisk kontekst for å kunne forstå norskfagets eldre skjønnlitterære tekster i kontekst, og behovet for selvstendig utforsking for å skape erfaringer med tekst som kan danne grunnlag for utvikling av litterær kompetanse. I denne oppgaven blir litterær kompetanse forstått som en fagspesifikk literacy i norskfaget. Oppgavens teoretiske grunnlag er hovedsakelig basert på perspektiver fra Torell (2002), Blau (2003) og Langer (2011).
Elevene i studien har lest og snakket om én samtidstekst og fire eldre skjønnlitterære tekster. Analysens forskningsspørsmål har som formål å avdekke hva som skjer i møtet mellom elevene og tekstene, og ut ifra dette bidra med perspektiver knyttet til arbeidet med tekst i kontekst i norskfaget. Med utgangspunkt i funnene drøftes hva slags kontekstuell kunnskap som faktisk kunne ha vært berikende og bidratt til en dypere forståelse av tekstene i kontekst, og didaktiske implikasjoner knyttet til den utforskende litterære gruppesamtalen. I de litterære samtalene driver elevene et aktivt meningssøkende arbeid. Gjennom undring, utforsking og flere relevante spørsmål berøres sentrale momenter i de ulike tekstene. Men det er likevel noen tekstlige konvensjoner det ikke er mulig for elevene å resonnere seg fram til, som for eksempel hvilke litterære konvensjoner de eldre tekstene er basert på, og litteratursyn eller forståelsen av at måten vi leser litteratur, er historisk betinget. | |
