| dc.description.abstract | I denne masteroppgaven blir det gitt en syntaktisk analyse, basert på empiriske undersøkelser, av strukturen til kopulakonstruksjoner med og uten indirekte objekt i moderne norsk. Analysen som foreslås, tar utgangspunkt i analysen til Lohndal, Nygård og Åfarli i artikkelen The structure of copular clauses in Norewegian (2008). Deres analyse foreslår at kopulaverbet i setninger som Jeg anser at hunden er meg trofast, må være et tegn på at kopulaverb kan projisere en verbfrase fra V-kjernen, og siden flyttes til kjernen i en predikasjonsfrase for å danne en nødvendig predikasjonsrelasjon mellom predikatet og subjektet i setningen (Bowers, 1993). Denne oppgaven er i så måte en videreutvikling av analysen gitt i Lohndal et al. (2008).
Jeg har i masteroppgaven benyttet meg av data samlet inn via akseptabilitetsvurderinger, for å finne videre evidens for om denne analysen stemmer. Dette har jeg gjort ved å presentere en gruppe innfødte norskbrukere for ulike kopulakonstruksjoner, både med kopulaverb og predikasjonspartikkelen som med og uten et indirekte objekt-argument. Min underliggende hypotese har vært at dersom analysen fra 2008 stemmer, vil informantene gradere setninger med kopulaverb og indirekte objekt som akseptable, og setninger med predikasjonspartikkelen og indirekte objekt som uakseptable i moderne norsk.
Svarene viser at de to ulike leksikaliseringene av predikasjonsoperatoren (Bowers, 1993) varierer i evnen til å lisensiere indirekte objekt-argumenter. Videre viser svarene tydelige indikasjoner på at det kun er kopulaverbet som evner å lisensiere slike argument, hvilket må bety at kopulaverb kan projisere en verbfrase. Dette fordi det antas at indirekte objekt har sin kanoniske plass i . De innsamlede data har vært med på å bekrefte denne hypotesen. Setningene med kopulaverb og indirekte objekt har i det store og hele blitt gradert som akseptable av informantene. Setningene med predikasjonspartikkelen som og indirekte objekt har derimot blitt gradert som uakseptable av de samme informantene. Et sentralt poeng er det indirekte objektets kanoniske plass i spesifikatorposisjonen til verbfraser. Ettersom predikasjonspartikkelen som ikke kan lisensiere argumentposisjonen til indirekte objekt, og heller ikke inneholder en verbprojeksjon, er det rimelig å anta at den korrekte analysen til setninger med kopulaverb og indirekte objekt er en struktur som tillater, og inneholder, en verbprojeksjon med kopulaverbet generert i V-kjernen. | |
