| dc.description.abstract | Denne oppgaven undersøker hvordan Knut Hamsun fremstiller seg selv gjennom det reisende jeg-et i "I eventyrland" (1903). Hamsuns fremstilling av seg selv bærer preg av at store kontraster og ulike strømninger dundrer inne i det litterære jeg-et Hamsun skaper. Disse konfliktfylte strømningene hos protagonisten i reiseskildringen blir synlig når det litterære jeg-et befinner seg i ulike former for møter. Både historisk realitet og drømmer og fantasier preger Knut Hamsuns reiseskildring, og i I eventyrland er reisen både en metafor for Hamsuns indre reise, og samtidig det grunnleggende motivet for fremdriften i reiseskildringen. Den fysiske reisen og fiksjonaliseringen av denne kan derfor også sies å være en viktig pilar i Hamsuns selvfremstilling. Oppgavens konklusjon er at Hamsuns litterære fremstilling av selvet i reiseskildringen bærer preg av en gjennomgående tendens – nemlig at protagonisten dras i ulike og kontrasterende retninger på det indre plan. Gjennom fysiske så vel som mentale møter, skildrer den reisende både følelsen av frykt og usikkerhet på én side og arroganse og nonsjalanse på den andre. | |
