"Det ligger liksom en slags kraft bak det, når en tar det tilbake" - En sosiolingvistisk undersøkelse om personnavn blant sørsamer.
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2610053Utgivelsesdato
2019Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
I denne masteravhandlingen har jeg forsøkt å gi et bilde av hvordan mennesker med sørsamisk bakgrunn reflekterer rundt (sør)samiske personnavn; både sitt eget navn og sine barns navn. I arbeidet med å samle inn empiri har jeg utført dybdeintervjuer med seks informanter fra ulike deler av Sør-Saepmie. Disse har fortalt om sine tanker, følelser og erfaringer rundt navnene sine, og hvordan de har resonnert da de skulle navngi barna. Avhandlingen viser altså tendenser og utviklingstrekk i det sørsamiske samfunnet når det gjelder bruken av (sør)samiske navn og hvordan de fungerer som etnisk identitetsmarkør.
Analysen er delt inn i fire delkapitler med hvert sitt overordnede tema, som igjen inneholder ulike underkapitler. Her belyses den innsamlede empiren opp imot ulike teoretiske verktøy, som blant annet identitetsteori og postkoloniale aspekter.
I analysen kommer det frem at informantene anser navn som viser tilbake til den samiske bakgrunnen, som noe verdifullt. De forteller at det å bære et samisk navn for dem har virket forsterkende på identiteten, og at dette er noe de ønsker å videreføre til ungene sine ved å gi også dem (sør)samiske navn. Denne studien tyder på at bruken av sørsamiske navn er økende, noe som henger sammen med den samiske kulturelle og språklige revitaliseringsprosessen generelt, der en nå – til tross for diverse utfordringer forbundet med majoritetssamfunnet – ønsker å ta tilbake et samisk symbol som for mange samer tidligere har vært forbundet med skam. In this thesis I have tried to show how South Sami people reflects arround South Sami personal names; their own and their children's. I have done depth interviews with six informants from different parts of the Southern Sami area. These people have told me about their thoughts, feelings and experiences attached to their names and how they have reflected when they gave names to their children. This study shows tendences and developments in the southern Sami society when it comes to southern saami names and how they are a symbol of ethnicity.
The analysis is divided into four sub-chapters, each with its own general theme, which in turn contains various sub-chapters. Here, the collected empire is illuminated against various theoretical tools, such as identity theory and postcolonial aspects.
In the analysis it appears that the informants consider names that show back to the Sami background as something valuable. They say that wearing a Sami name for them has reinforced their identity, and that this is something they want to pass on to their children by also giving them (south) Sami names. This study suggests that the use of South Sami names is increasing, which is related to the Sami cultural and linguistic revitalization process in general, where one - despite various challenges associated with the majority society - wants to regain a Sami symbol as for many Sami in the past has been associated with shame.