| dc.description.abstract | Denne studien ser på språklige forhold blant et utvalg ungdommer i Sunndal kommune. Jeg fokuserer både på informantenes konkrete språklige realiseringer og deres tanker og holdninger til talemålet på stedet. Sunndal er et tettsted på Nordmøre i Møre og Romsdal, ca. 20 mil sørøst fra Trondheim. Kommunen er kanskje mest kjent for sitt store aluminiumsverk, Hydro Aluminium, som ligger på Sunndalsøra. Det empiriske grunnlaget for studien er basert på 58 spørreskjemaer og 7 dybdeintervjuer med ungdom i alderen 17-20 år. Fokuset ligger på ungdommene som er bosatt i sentrumsområdet Sunndalsøra, men jeg har også inkludert informanter fra
bygdeområdene i kommunen. Jeg opererer derfor med termene hoved- og sekundærinformanter for å holde disse adskilt i analysen. Feltarbeidet ble gjennomført våren og høsten 2018 ved Sunndal videregående skole.
I analysen fokuserer jeg på seks utvalgte språklige variabler. Disse variablene sammenligner jeg med resultatene i språkforsker Tor Erik Jenstads (1983) hovedfagsavhandling om talemålet til ungdom på Sunndalsøra på 1980-tallet. Resultatene viser at modifiserte former ofte får innpass fremfor formene som var mest fremtredende for 40 år siden, men samtidig holder enkelte språktrekk seg stabile. I materialet fremkommer det at informantene uttrykker stolthet over talemålet sitt, og mange mener at sunndalsdialekta har likhetstrekk med trøndersk. Avslutningsvis trekker jeg fram nivelleringsprosesser som mulige forklaringer på at modifiserte former virker til å få innpass. Jeg fokuserer spesielt på trondheimsmålet som påvirkningskraft for talemålsendringene på Sunndalsøra de siste 40 årene, og betydningen av lokal identitet. | |
